New Moon Daughter

Dette er Cassandra Wilsons tiende CD siden debuten i 1986, og om den amerikanske negressen noensinne har sunget bedre, har det gått iallfall denne anmelder hus forbi.

Jazz og funk/ræpp er nå åpenbart et tilbakelagt stadium for henne, som et sensuelt multiplum av Joni Mitchell, Rickie Lee Jones og Aretha Franklin drar hun et knippe egne ballader pluss så ulike lånevarer som «Strange Fruit» (Billie Holiday), «I'm So Lonesome I Could Cry» (Hank Williams), «Last Train To Clarksville» (The Monkees) og «Harvest Moon» (Neil Young), og gjør hver eneste en av dem til sin egen.

De velspilte arrangementene er studier i gjennomskinnelig, spennende mini-orkestrering og bidrar sterkt til å gjøre Cassandra & co til en sann svir fra første til siste tone. I klasse med Betty Carter og Shirley Horn.