URBAN, MØRK ENGEL:  Lou Reed under Norwegian Wood i 2006. Foto: Sveinung Uddu Ystad.
URBAN, MØRK ENGEL: Lou Reed under Norwegian Wood i 2006. Foto: Sveinung Uddu Ystad.Vis mer

New Yorks stemme

«En akkord er bra, to akkorder presser grensene og tre akkorder og du er over i jazz»

Meninger

Velvet Underground for ei melding å få til frokost når du står på farten ut av denne vestkystbyen for å høre Neil Young og Tom Waits: Lou Reed er død, 71 år gammel.  Konserten kommer garantert til å bli noe helt annet enn forventet ettersom ingen som driver innenfor det alternative faget rock er likegyldige til den særegne gitaristen, rockepoeten og stemmen. Til Reed. 

Han var New Yorks uopplyste gater.

Han var den urbane, mørke engel.

Han var en av de første som tok et par digre steg ut av konformiteten som lenge hadde preget sirkus rock. Og han gjorde det nådeløst og kompromissløst.

Som magasinet Rolling Stone skiver «han blandet gatepoesi med europeisk avant-garde-musikk, smeltet sammen skjønnhet og støy. Han brakte en ny ærlighet inn i rock & roll-poesien». 

Reed var uforutsigbar og tverr, melodiøs og a-tonal. Reed var glam, punk og rock som ja, gikk på den gærne og ville siden. 

Han levde pokkers så hardt i perioder, og i så måte var han som så mange andre sittende på det store venteværelset, men samtidig; refrenget bærer et stort sørgebånd nå.

Reed uttalt at «en akkord er bra, to akkorder presser grensene og tre akkorder og du er over i jazz». 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lou Reed var selvsagt innom Norge, blant annet ved to tilfeller under Norwegian Wood i 1998 og 2006.
Den første gangen var det den gamle gullrekka som gjaldt i Frognerbadet der Van Morrison, Bob Dylan og Lou Reed spilte på rad og rekke i tre hektiske døgn. 

Festivalsjef Jørgen Roll har bra minner om 98 der Reed spilte dagen etter Van Morrison - og dagen før Dylan. Reed fikk med seg at hans gamle buddy Dylan var på plakaten, spurte Roll om det var mulig å få en billett for å bli igjen i Oslo. Det ble fikset, men hotellrom hadde de ikke til Reed.

-Han sa at det hadde han ordnet selv ved å bli med sin gamle New York-venn, Eric Andersen som da bodde på Kløfta, hjem. Og, de kjørte opp dit i Andersens gamle folkevognbuss. Hva som skjedde der opp vet jeg ikke, men det kan jo hende at det en Walk on the wild side på Kløfta, sier Roll som også traff igjen Reed i 2006, men da husket ikke rockens gatepoet verken Roll, Norwegian Wood eller noe som helst fra sist. 

Det må være litt lov å avrunde med en billighet som Reed ville ha kuttet fingerne mine av for i det hele tatt kunne tenke på å skrive, A Perfect Day i går? Not.