NHO sjefen Kristin Skogen Lund.  Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
NHO sjefen Kristin Skogen Lund. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

NHO - det nye Høyre

Etter Høyres og Frp's overtakelse av regjeringskontorene, er det NHO som er den tyngste høyrekraften i norsk politikk. Kristin Skogen Lund mumler ikke, skriver Stein Aabø.

Kommentar

En gammel venn med forstand på både politikk og næringsliv har lenge sagt: «Ikke undervurder Kristin Skogen Lund». Etter en lang dag og kveld i Operaen denne uka og inntrykkene fra den overveldende pressedekningen av NHOs årskonferanse, kom jeg på denne lett insisterende attesten. Hun er i ferd med å bli norsk høyrepolitikks sanne ansikt. Tydelig i språk. Fryktløs i anslag. Og med mektige krefter bak seg.

Nå har ikke Skogen Lund til hensikt å ta jobben fra verken Høyre-leder Erna Solberg eller Frp-leder Siv Jensen. De har nådd sine mål med ulike strategier. De styrer landet og har helt andre krav på seg enn en interesseorganisasjon for norsk næringsliv. De må gå skrittvis fram, endre kursen forsiktig, gi skattelettelser etappevis slik at overgangen ikke blir for brå, slik at kuttene i det offentlige ikke blir for smertelige, slik at middelklassen sakte, men sikkert setter pris på dem.

NHO-direktøren kan fremme sine krav med brask og bram. Hun behøver ikke tilsløre sine eller medlemsbedriftenes interesser. Hun vil ha en selskapsskatt på 20 prosent, endringer i arbeidsmiljøloven, bedre rammebetingelser for næringslivet, prestasjonslønn for lærere i den offentlige skolen og ny lærlingordning for 16-åringer. NHO behøver ikke være fornøyd med bortfall av arveavgift og redusert formuesskatt. NHO behøver ikke vente på Scheel-utvalgets konklusjoner om hvor det norske skattenivået skal ligge. NHO behøver ikke vente på Jørn Rattsøs innstilling om hvordan produktiviteten skal bedres. Kristin Skogen Lund og hennes medietrente fagstab i hovedkvarteret på Majorstua har ønskelista klar uansett.

Kanskje ikke rart, vil noen påpeke. Det samme gjelder jo LOs krav til Arbeiderpartiet, når det partiet er i regjering. Både NHO og LO er interesseorganisasjoner. Begge har et smalere perspektiv enn helhetstenkende politiske partier. Men i organisasjonsfloraen har både NHO og LO ry på seg for å være samfunnsbevisste og moderate. De færreste oppfattet avdøde NHO-sjef Finn Bergesen som en aggressiv høyrepolitiker, der han sammen med LO-ledere av ymse slag forsvarte ethvert tilløp til angrep mot sykelønnsordningen.

Lederne i NHO har alltid vært tydelige uansett hvem de har forsøkt å overbevise. I mange av sine 25 år har måttet forholde seg til Ap i regjering og alltid til trepartssamarbeidet i arbeidslivet. Da har den skrittvise realisme vært en farbar vei. Organisasjonen vet av erfaring at «direktørvenna til Jens» alltid har hatt et visst gjennomslag.

Men med den nye regjeringen blir NHOs stemme tydeligere. Forventningene i næringslivet er større, men høyrepartiene er blekere og mer ansvarlige. Regjeringen vet hva den vil, men vil heller bruke lang tid på å nå sine mål enn å blankpusse sin partipolitiske profil. Derfor hørtes Skogen Lunds forventningsfulle toner fra Operaen ekstra godt denne uka.

Ikke alle har likt det de har hørt.

Feminister er sinte på grunn av utspillet om at mange kvinner ikke er villige til å yte det som kreves for å ta lederansvar. KrF og Venstre er provosert av dramatiske skattekrav. LO er fortørnet over en rekke saker, blant annet Skogen Lunds absolutte nei til å drøfte avtalebasert pensjon ved det forestående hovedoppgjøret. Unio-leder Anders Folkestad sier det slik: «De angriper pensjonene, kommer med rabiate skattekrav, går til angrep på likestilling, på utdanningssystemet, på lærerne. Kort sagt blander de seg inn i områder de ikke har noe med. De er grådige og de krever moderasjon. Den aggressive stilen gjør at det blir lett å snakke om streik allerede nå.»

Forhandlingsleder i KS, Per Kristian Sundnes, som er lærernes arbeidsgivermotpart, mener NHO-direktøren ikke kjenner til dagens lønnssystem som åpner for en viss grad av prestasjonslønn. Verken Erna Solberg eller kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen omfavner NHOs forslag på skoleområdet. Universitetsrektor Ole Petter Ottersen omtaler hennes forslag til sanering av universitets- og høyskolestrukturen som «radikalt», «uheldig», «tabloidisert», «ytterliggående» og «bryter med prinsippet om at utdanning skal møte regionale behov». Sterke ord fra en ellers mild mann. Jonas Gahr Støre, som holdt årsmiddagens hovedtale, mener NHO i sine skattekrav går lenger enn Frp. Men alle disse har også sine interesser.

Blant sine egne står Skogen Lund støtt. En mektig konsernsjef jeg snakket med kommenterte temaet for årskonferansen slik: «ISverige forstår ikke arbeidsgiversiden hvordan en norsk næringslivsorganisasjon kan ha et så bredt samfunnsperspektiv». Så kanskje er det enda mer med denne NHO-sjefen enn min gamle venn forutså at jeg ville forstå.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.