Tegning: Finn Graff.
Tegning: Finn Graff.Vis mer

NHOs årskonferanse 2019:

NHO klør seg i hodet over motstanden. Det er det ingen grunn til

Skal oppslutningen om internasjonal handel opprettholdes må bedriftene ta mer ansvar selv.

Kommentar

NHOs årskonferanse av 2019 går av stabelen i dag, og heter «Vi og Verden.» I en drøy sekstimersdag skal næringslivsledere, politikere, bedriftseiere og samfunnstopper lytte og lære om Norges posisjon i en global økonomi.

Valg av årets tema kommer av NHOs bekymring over den høylytte motstanden mot internasjonalt samarbeid som har preget både norsk og internasjonal politikk de siste åra. Den første øyeåpneren ble brexit. Den andre den knallharde Acer-striden her hjemme.

Den tredje kom i fjor høst, da Fellesforbundets mektige avdeling 5 vedtok at de ønsker å si opp EØS-avtalen.

I likhet med mange EØS-tilhengere i fagbevegelsen frykter NHO at motstanderne i Fellesforbundet får med seg hele LO i spørsmålet. Og faller LO, faller Arbeiderpartiet. Fordi ørnen i norsk politikk fortsatt flyr, kan vi slik få EØS-avtalens død. Det er i alle fall den rådende teorien.

NHO har gode grunner til å skjelve i buksene når motstanden mot internasjonale handelsavtaler øker. Flere hundre tusen arbeidsplasser finnes i og rundt eksportbedrifter, og hele 75 prosent av alt vi sender ut av landet går til Europa.

Dersom handelen med utlandet svekkes kraftig, vil både bedrifter og den norske levestandarden få seg en alvorlig smell. Et lite land som Norge vil ikke greie å spesialisere seg i like stor grad som i dag uten mye internasjonal handel. Vi får ikke importert ting vi trenger, eller solgt det vi har for mye av.

Uten markedstilgang, vil mange av NHOs medlemsbedrifter gå dukken. Med seg ned i sluket drar de vekst, velstand, arbeidsplasser og opparbeidet kompetanse, fra både by og land.

EØS-avtalen, som sikrer oss tilgang på EUs indre marked, er derfor en gullgruve verdt å hegne godt om. Det er på ingen måte sikkert at vi får en bedre avtale ved å reforhandle den.

Man trenger bare ha et halvt øye på Storbritannia for å se hvordan landet sliter seg gjennom løsrivelsesprosessen med EU. Britenes forhandlingskort er blant annet et marked på sekstifem millioner mennesker. Norge kan skilte med fem. EU greier seg bedre uten Norge enn vi gjør uten EU.

Til scenen i Oslo Spektrum har NHO hentet inn sosialdemokraten Jens Stoltenberg, utenriksministeren, statsministeren, liberale fyrtårn fra europeisk politikk, og medlemsbedrifter. På et eller annet vis de skal alle snakke om hvordan uforutsigbare rammevilkår rammer Norge, verdien av EØS-avtalen, fordelene med frihandel, tillit og verdiskaping.

Det er vel, bra og viktig. Ingen er tjent med at Norge blir stående utenfor det europeiske fellesskapet, selv om vi strengt tatt bare har stukket foten innafor døra.

Men NHO bør også ta seg tid til å reflektere over hvorfor vi har havnet her i dag. Hva er årsaken til at flere vil gå til drastiske skritt for å ta Norge ut av avtaler som sikrer fellesskapet som helhet store verdier?

Jeg mistenker at NHO ikke vil innrømme at norske bedrifter selv har en stor del av skylda. Ta for eksempel årsaken til at Fellesforbundet er i ferd med å snu EØS-støtten i LO. Forbundets vedtak kom etter at ESA, EFTAs overvåkningsorgan, overkjørte norsk høyesterett og fagbevegelsen i striden om reise, kost og losji. Det var NHO-forbundet Norsk Industri som sto for ESA-klagen.

Verken norske bedrifter eller fagbevegelsen skal vegre seg for å ta saker til retten for å prøve lovverket. Men NHO kan ikke klø seg i hodet etterpå og lure på hvorfor slike handlinger er en spire til konflikt og EØS-motstand. Hvis fagbevegelsen opplever at det ikke hjelper å vinne fram i det norske rettsvesenet, er det ikke rart flere ønsker å kvitte seg med overnasjonale organer de ser seg overkjørt av.

Næringslivstopper kan også med fordel vurdere hvorvidt godene internasjonal handel skaper, fordeles rettferdig nok. Folk som rammes av bieffektene en globalisert økonomi skaper, gir blaffen i rapporter og statistikk på at dette samlet sett er godt for Norge, så lenge de selv mister jobben eller ikke får sin del av overskuddet. Eller arbeidsvilkårene fortsetter å være så elendige som de er i visse bransjer.

Dersom næringslivet vil vinne gunst hos folk som sympatiserer med globaliseringens tapere, bør de være først i rekken for å sikre folk som rammes gode alternativer og en større del av kaka. Rop om skattekutt i regjeringsforhandlingene eller tida framover bør derfor kanskje kveles, samme hvor ønsket de måtte være blant formuende bedriftseiere.

Det viktigste bedriftsledere, næringslivstopper og politikere kan ta med seg fra dagens konferanse er å spørre seg hvilket ansvar de selv har for uføret vi har havnet i.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.