Tre bølger truer velferdsstaten, ifølge NHO som i dag holder sin årskonferanse i Operaen. Eldrebølgen, innvandringsbølgen og trygdebølgen. Bølgebegrepet gir assosiasjoner til tsunamier, flodbølger, noe som vil overskylle oss og drukne oss.

Statsminister Jens Stoltenberg har allerede valgt ikke å bruke begrepet «eldrebølge» om aldersutviklingen i befolkningen. Nettopp fordi det skaper et inntrykk av at det er besværlig at folk har bedre helse og lever lenger. Det er det selvfølgelig ikke, selv om det skaper visse utfordringer for dem som skal styre samfunnsutvikling og samfunnsøkonomi. Både aldersutviklingen, innvandringen og utviklingen i antall uføre er utfordringer som det politiske Norge er opptatt av. At næringslivets kvinner og menn setter velferdsstatens utfordringer på dagsorden skulle bare mangle. Deres bedrifter er jo mer avhengige av at det fins gode velferdsordninger enn noen andre. De kan rekruttere høyt utdannet arbeidskraft, bekostet av arbeidskraften selv og av det offentlige. De kan si opp ansatte og overlate deres skjebne til det offentlige. De nyter godt av barnehager og sykehjem, som avlaster deres ansatte. De kan overlate til Nav å sørge for langtidssykemeldte. Ikke alle næringslivsledere forstår dette. Altfor ofte gir de uttrykk for at velferdsstaten er en belastning for driftige skapere av verdier. En dyr klamp om foten. Årskonferansen bør bidra til et noe mer nyansert syn.