SER PÅ MINNESMERKET: Mani Hussaini og Lisbeth Røyneland se på merket hvor 60 av de 69 som døde på Utøya er inngravert. 9 av de drepte er utelatt, etter ønske fra de etterlatte. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
SER PÅ MINNESMERKET: Mani Hussaini og Lisbeth Røyneland se på merket hvor 60 av de 69 som døde på Utøya er inngravert. 9 av de drepte er utelatt, etter ønske fra de etterlatte. Foto: Anita Arntzen / DagbladetVis mer

Ni av de som døde på Utøya mangler på minnesmerket

Når Utøya tas tilbake onsdag, er bare 60 navn en del av minnesmerket. Det er likevel satt av plass dersom de etterlatte skulle ombestemme seg.

(Dagbladet): Minnestedet for terroraksjonen på Utøya 22. juli skulle etter planen ha inngravert navnene til alle de 69 som ble drept av Anders Behring Breivik for fire år siden. 

Men når «Lysningen» - som minnesmerket heter - offentliggjøres onsdag er det 60 navn som er stanset ut i merket. De pårørende av ni ofre ønsket ikke at navnet på deres sønn eller datter skulle benyttes.

- Det er leit, men jeg respekterer fullt ut at noen av de etterlatte ønsker å gjøre det på denne måten, sier Lisbeth Kristine Røyneland, leder for Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli-hendelsene.

Onsdag er fireårsdagen for terroraksjonen mot Oslo og Utøya, og offentliggjøringa av «Lysningen» markerer gjenåpninga av Utøya som AUFs faste tilholdsted sommerstid. 

- Forskjellig sorgprosess Minnesmerket er utformet som en stålring, hengende 1,5 meter over bakken i stålvaiere. Ringen ligger på øyas høyeste punkt.

De inngraverte navnene går i sirkel - ingen navn kommer først, ingen kommer sist. Men ni navn mangler altså - deres plass på stålringen er tom. 

- Er dette en protestmarkering mot minnestedet, AUF eller Den nasjonale støttegruppa?

- Nei, jeg tolker det absolutt ikke slik. Det er helt naturlig at det er noen som trenger mer tid, sier Røyneland.

Vanessa Svebakk er en av dem som ikke ønsket datterens navn på minnesmerket. Hun mistet datteren, Sharidyn Svebakk Bøhn, på Utøya. Sharidyn var det yngste offeret, bare 14 år gammel. Svebakk leder Landsforeningen for etterlatte etter drap (LED), der flere av de Utøya-etterlatte er representert. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun forteller at LED initierte et møte med AUF og Utøya AS med advokat til stede, der de diskuterte seg fram til løsningen om at familiene som ikke ønsket deres barns navn på minnesmerket, skulle bli respektert.

En del av avtalen var også at det skulle være mulig å få navnet inngravert ved et senere tidspunkt, dersom familiene ønsker det. 

- For meg har det ikke vært noen politiske motiver bak. Min datter var den yngste som døde på Utøya, og hennes søsken er fortsatt svært unge. Vi diskuterte det i familien og det var blandede følelser rundt det, sier hun og fortsetter: 

- 11-åringen min sa at hun ikke ønsket at søsterens navn skulle være på minnesmerket før vår yngste datter var gammel nok til å forstå det og godkjenne det. Det synes jeg var fint, og derfor ønsket vi å gjøre det sånn. 

Sendte brev AUF-leder Mani Hussaini sier til Dagbladet at han har full forståelse for beslutningen de etterlatte har tatt. Han forteller at de sendte ut et brev til alle de etterlatte og ba om lov til å bruke navnet på deres familiemedlem. Ni familier sa de ikke var klare enda. 

- Vurderte dere å gå en annen vei, slik at ingen av ofrene ble utelatt?

- Gruppen som arbeidet med minnestedet hadde en stålring med inngraverte navn på de som døde som utgangspunkt da arbeidet startet, svarer Hussaini og legger til:

- Det er nettopp derfor vi har åpna for at familiene - når de blir klare, om de blir klare - kan få inngravert navn på deres sønn eller datter. Det er et tilbud som står for alltid, enten de etterlatte ønsker å gjøre det i morgen eller om ti år.

UTSIKT MOT FJORDEN: Lisbeth Røyneland og Mani Hussaini bivåner «Lysningen». Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
UTSIKT MOT FJORDEN: Lisbeth Røyneland og Mani Hussaini bivåner «Lysningen». Foto: Anita Arntzen / Dagbladet Vis mer