Ni Liv

Skitt og kanel i bygderocken.

CD: Jordnær, folkelig rootsrock med sofistikasjon og sjangerfintfølelse er alltid velkomment. Telemark-trioen Ni Liv (tidl. Bygdabilly Band) ender derimot opp som Hellbillies-kopistene som aldri blir enige med seg selv om hensynet til dansen på lokalet eller Steve Earle-ambisjonene er viktigst.

Bygdeunderholdere som snobber oppover, eller Townes Van Zandt-fanatikerne som snobber nedover – det ene er ikke nødvendigvis noe verre enn det andre. Men estetisk sett er det bortimot umulig å please både Vassendgutane-markedet og rootssnobbene samtidig. Det er til låtskriver Jon Solbergs ære at han faktisk er nær ved å turnere disse motstridende hensynene likevel, som i åpningssporet «Tjønnimellom» (John Fogerty møter Odd Nordstoga) og storytelling-øvelsen «Land Of Opportunity», hvor han med Earle på alteret forteller historien om en utvandret nordmann som ender opp i slaget ved Fort Dearborn i 1812. Mer av dette, og mindre av skamløse Svisj Danseband-frierier som den klamme 90-tallsnostalgien «Det var den gong», og Ni Liv kan finne på å lage et virkelig godt album en vakker dag.