HILSER FOLKET: President Daniel Ortega og kona Rosario Murillo, som også er visepresidentkandidat ved valget i november, hilser folket under feiringen av 37-årsdagen for sandinistrevolusjonen i Nicaragua 19. juli. Foto: Oswaldo Rivas / Reuters / NTB Scanpix
HILSER FOLKET: President Daniel Ortega og kona Rosario Murillo, som også er visepresidentkandidat ved valget i november, hilser folket under feiringen av 37-årsdagen for sandinistrevolusjonen i Nicaragua 19. juli. Foto: Oswaldo Rivas / Reuters / NTB ScanpixVis mer

Nicaragua er ikke et diktatur

Det finnes knapt politiske alternativ til sandinistene, som har makten.

Meninger

3. august skrev Einar Hagvaag at president Daniel Ortega av Nicaragua «har innført eneveldet». Bakgrunnen var at Ortegas kone Rosario Murillo er visepresidentkandidat ved valget i november, og at en domstol byttet ut 28 opposisjonelle parlamentarikere.

Rosario Murillo har vært aktiv i den sandinistiske bevegelsen helt fra slutten av 1960-tallet, hun levde i eksil på 1970-tallet. Siden Ortega ble president igjen i 2007 har hun vært en sentral skikkelse i regjeringen. Ifølge ryktene i Nicaragua har det hele tiden vært Murillo som har regjert. Folket stemte for at presidentparet skulle fortsette i 2011, og de gjør det nok igjen i år, bare at Murillo denne gang formelt står på valgseddelen. Det er vel bra at mannlige politikere har en kone som er like politisk interessert som dem. Cristina Kirchner i Argentina og Hillary Clinton i USA er eksempler på at presidentfruer kan bli presidenter uten at det blir enevelde.

Hagvaag får det til å høres ut som om det er Ortega som leder høyesterett og som om han fjerner en rekke uskyldige opposisjonelle. Så enkelt er det ikke. Disse parlamentarikerne valgte å bli medlem av et eksisterende parti, PLI, før valget i 2011, og erstatte ledelsen. De overtok partiet og brukte partiets tillatelse for å delta i valget. Det er forhenværende PLI-ledere som så dette som klaget, og domstolen bestemte nå at manøveren var ulovlig, at den gamle ledelsen måtte gjeninnsettes og parlamentarikerne byttes ut. Tre av de fem dommere som tok denne beslutning ble innsatt før 2007.

Mye går bra i Nicaragua, spesielt innenfor fattigdomsbekjempelse og inkludering av kvinner, og voldsnivået er fortsatt betydelig lavere enn i nabolandene El Salvador og Honduras.

Men det finnes knapt politiske alternativ til sandinistene, som har makten. Mye av ansvaret ligger hos opposisjonen. Nesten ingen av dem har prøvd å bygge opp et politisk parti med en politisk linje som er forskjellig fra sandinistenes.

I 2011 sa alle opposisjonelle kandidater at de skulle fortsette hovedlinjene i Ortegas politikk. Situasjonen er ikke bedre i år. Avsløringene i Wikileaks viser at selv den amerikanske ambassade er frustrert over opposisjonen.

Nicaragua kunne kanskje trenge et parlamentarisk system, slik at også små partier med mindre populære meninger kunne bli representert. Ortega har lenge foreslått et slikt system, men opposisjonen har avvist ideen.