DOKUMENTAR: Nick Cave i dokumentarfilmen «One More Time With Feeling», som ble vist på over 650 kinoer i går - og bare i går. I dag kom albumet «Skeleton Tree» . Foto: Playground
DOKUMENTAR: Nick Cave i dokumentarfilmen «One More Time With Feeling», som ble vist på over 650 kinoer i går - og bare i går. I dag kom albumet «Skeleton Tree» . Foto: PlaygroundVis mer

Anmeldelse: Nick Cave - «Skeleton Tree»

Nick Cave-album dynket i sorg og smerte

Første album etter sønnens tragiske død.

ALBUM: Innspillingen av «Skeleton Tree» var godt i gang da Nick Cave (58) mistet sin 15 år gamle sønn Arthur i en fallulykke i LSD-rus ved Brighton i juli i fjor, men du kan føle smerten og sorgen fra start til slutt 40 minutter seinere.

Skeleton Tree

Nick Cave & The Bad Seeds

5 1 6
Plateselskap:

Bad Seed Ltd. / Playground 

«Trist, så trist, men også vakkert.»
Se alle anmeldelser

Sær singel

Og når Cave åpner sitt 16. album med «Jesus Alone» og ordene «You fell from the sky /crash landed in a field», er det vanskelig å tenke seg at den ikke skulle handle om sønnen. Men det trenger ikke å være sånn, som med annen kunst kan den tolkes på flere måter.

Flere av tekstene kretser rundt døden.

«Jesus Alone» er egentlig for sær til å være en singel, men Cave har aldri brydd seg om det.

En sterk åpning er det uansett.

Dokumentarfilm

Selvfølgelig preger dødsfallet dette albumet, som ble lansert ved midnatt - etter at dokumentarfilmen «One More Time With Feeling» ble vist i mer enn 650 kinosaler over hele verden i går kveld. Og bare i går kveld.

Det er Caves måte å kommunisere på etter tragedien - for å slippe å snakke om både den og albumet til pressen.

I filmen snakker Cave om innspillingen og det som ble et dystert bakteppe for prosjektet. Ja, det føles like mye som et musikalsk kunstprosjekt som et ordinært album, en «art in the making».

Skisser

Akkurat som «Push The Sky Away» (2013), føles deler av «Skeleton Tree» som like mye skisser, notater og tankeflyt som 100 prosent ferdig produkt. Og -.«Skeleton Tree» går enda lengre i den retningen, og er enda vanskeligere å like, i hvert fall umiddelbart. Men den går dypere.

Og - en slags forløsning kommer, i form av den mest normale og ordinære låten helt til slutt, den fenomenale titellåten «Skeleton Tree».

Vakkert - som nesten bare Cave kan gjøre det.

Elektronika

«Rings Of Saturn» er, som mye av «Push The Sky Away», elektronika/synth--inspirert, og her er det mer av en melodi - også den et høydepunkt.

«Girl In Amber» og «Magneto» er mer snakkesang enn sang, men monotonien brytes av forsiktige arrangementstekniske grep.

«Anthroscene» er den minst interessante av de åtte låtene - som nesten alle er om lag fem minutter lange.

Gjør vondt

«I Need You» begynner å nærme seg en mer ordinær og strømlinjeformet låt, men det gjør nesten vondt å høre den. Den kunne vært til sønnen, men er en kjærlighetssang. Kanskje båndene ble styrket mellom han og kona Susie Bick etter sønnens død: «Cause nothing really matters / On the night we wrecked like a train (...) Just breathe, just breathe / I need you».

Opera og fele

«Distant Sky» får Cave vokalhjelp av den danske sopranen og barokksangeren Else Torp. Både stemmen og Warren Ellis' fele underbygger skjørheten og dramatikken.

Mick Harvey er forlengst borte fra Bad Seeds, men den andre søyla står ved Caves side. Ellis har produsert albumet sammen med Cave, og spiller i likhet med Cave diverse tangenter i tillegg til gitar og fele.

Noen hits finner du ikke her, men det er langt mellom album av dette kaliberet.