Nickel Creek

Strekker bluegrass-strikken langt - og lykkes.

CD: Nickel Creek beviser her at de ikke er opphengt i tradisjonen - selv om trioen har base i en så konservativ sjanger som bluegrass. De to første platene var så sjangertro at selv sjefen i bluegrasspolitiet, Bill Monroe, ville gått god for dem. Men så hadde de også Alison Krauss som produsent. Her utfordrer de sjangeren, og det handler om modning. Med produsentene Eric Valentine (Queens Of The Stone Age) og Tony Berg (Aimee Mann/Edie Brickell) peker pila også mot folkrock. Chris Thile (vokal/gitar/mandolin/banjo/bouzouki) kaller det akustisk musikk , og uansett sjanger lykkes han og søsknene Sean (vokal/gitar/piano) og Sara Watkins (vokal/fele) i å skape et musikalsk univers som dessuten øker i intensitet utover plata. Aller best er mektige «When In Rome» (Thile) og søte «Jealous Of The Moon» , signert Thile og Jayhawks\' Gary Louris.