Nickelback

Har begynt å smile.

CD: Kanadiske Nickelback har med sine første plater gitt rødmeframkallende sosialdrama en ny valør. De har med andre ord lagt seg laglig til for hogg fra surmagede kritikere, men all den tid de har solgt 16 millioner plater i ei tid da de fleste kids henger inne på The Pirate Bay, blir nok det kjapt en parentes i Chad Kroeger & co’s virkelighet.

Denne gangen har gjengen til en forandring tatt på seg partyhatten og hyret inn produsentorakelet Mutt Lange (Def Leppard, AC/DC, Shania Twain). Tekster om konemishandling og trange kår er byttet ut med fest og glamour. Den evinnelige sutringen har nå blitt til livsbejaende stadionrock i god Def Leppard-tradisjon, med store koringer og refrenger skreddersydd for pumpende knyttnever. Om det er bra? La oss nøye oss med å si at det har sitt bruksområde, om enn et noe begrenset et. Rausere enn det trenger man ikke være.