Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Nicolai Dunger

Litt svevende eksperiment.

CD: Det er umulig ikke å tenke på Rufus Wainwrights ferske Judy Garland-album når Nicolai Dungers siste påfunn snurrer i cd-spiller’n. Dunger har tidligere spilt inn soul og jazz, rock med amerikanske Mercury Rev og tolket svensk lyrikk og egne viser. Her følger hans mest ambisiøse – og pretensiøse – prosjekt. Den nostalgiske stemningen, kabaretfeelingen og til og med fraseringen er beslektet med Wainwrights prosjekt, men Dunger har skrevet materialet sjøl. «Nicollide …» kan høres som et imaginært soundtrack, der viser flettes inn i et storslått, orkestrert lydbilde. Samtidig går de dvelende partiene rett inn i frikfolk-bevegelsen, der Devendra Banhart og Iron & Wine regjerer. Haken er at Dunger tidvis kan miste noe fokus og dermed lar musikken flyte ut vel mye. Men vakkert er det, og «Been Cheating» og «Wind Serenade» er mesterlige låter.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media