Nifst langs Themsen

For oss som liker britisk kvalitetsdrama på TV-skjermen, byr NRK 1 på litt av en godbit på mandager: den kanadisk- og BBC-produserte miniserien «Vår felles venn», bygd over en roman fra viktoriatida av Charles Dickens (1812- 1870).

Som TV 2 i sin tid gjorde mandagen til en helt nødvendig dag å holde godstolen for å se «Murder One», er det nå all grunn til å benke seg foran skjermen for å følge den spennende fortellingen om arvingen John Harmon og de underlige eksistensene i 1800-tallets London.

Imponerer

Etter de to første episodene er det bare å konstatere at dette er en serie med kvalitet i alle ledd: i foto og regi, i skuespill og miljøtegning. Ja, tåka lå så tjukt over Themsen i går, kneipene var så skumle og dystre og mange av karakterene så grufulle og outrerte at realismen ble rent nifs. Så er da også et hovedanliggende både for Dickens og for filmatiseringen av romanen ikke bare å fortelle spenningshistorien til den unge Harmon som søker kjærligheten, men også å skildre miljøer og mennesker, fra likplyndrerne langs Themsen til overklassen og dens mange utskeielser.

- Et makkverk

Forfatteren Henry James kalte boka serien bygger på et makkverk, mens George Bernard Shaw mente Dickens' roman var et mesterverk. I vurderingen av TV-serien er jeg nok tilbøyelig til å være mest enig med Shaw, i hvert fall imponerer Julian Farinos regi, David Odds foto og Steven Mackintosh i hovedrollen så langt.

Holder koken


Hos Helse-Helene i «Puls» på samme kanal var det som vanlig et par gode saker, spesielt artig var møtet med legen i Granvin kommune, som vi har lest om i avisene, som vil gjøre kommunen sin til en «infarkt-fri sone», ved å få de eldre til å ta tran og olivenolje.

Dagsnytt Atten på NRK P2 holder koken som et av våre viktigste aktualitetsprogrammer også i det nye året.

Fjellstøe og munnrappe Kai Sibbern avviklet nok en god sending med interessante innslag og debatter om blant annet Senterpartiets fortid, om nordmenns manglende tiltro til våre folkevalgte og om den tyske utenriksministeren, Joschka Fischers problemer med ungdomstidas politisk-militante synder. Norske eks-ml-ere i posisjoner i dag skal være glade for at ting gikk roligere for seg på 70-tallet her hjemme, eller ligger det kanskje flere godbiter og venter på Gerhard Helskog & Co?