Nigeria i krig og kjærlighet

Levende og bredspektret om livet til en håndfull mennesker før og under Biafra-krigen.

Les ukas bokanmeldelser

BOK: Nigerianske Chimamanda Adichie sikret seg internasjonalt gjennombrudd med denne romanen, som fikk The Orange Broadband Prize for Fiction tidligere i år.

Forfatteren følger en gruppe mennesker i 1960-tallets Nigeria. Vi møter dem før borgerkrigen, da den sørøstlige regionen av landet ville bryte ut for å danne republikken Biafra, og siden, under krigen i åra 1967–70. Det er blitt en sammensatt og reflektert fortelling om idealisme og livsvilje, om kjærlighet, svik og hevn.

Fall

Historien fortelles gjennom tre skikkelser. Det er velstående og vakre Olanna, som flytter inn hos den revolusjonære universitetsprofessoren Odeningbo. Det er engelskmannen Richard, som forelsker seg dypt i Olannas ærgjerrige tvillingsøster. Og det er fattiggutten Ugwu, boyen i Odenigbos hus.

I åra før krigen samles intellektuelle i Odenigbos stue for å diskutere politikk. Huset er fylt med optimisme, med troen på at Biafra kan bli uavhengig, med heftige diskusjoner, revolusjonær poesi og vellyst.

Da nigerianske styrker går til krig mot utbryterne, forandres alt og de må rømme. Middelklasseoverfloden erstattes av fattigdom og frykt. Krigens redsler, hungeren og kummerligheten de kastes ut i, setter både ideene og trofastheten dem imellom på prøve. De opplever krigens avhumanisering og bestialiteter.

Kritikerrost

VIL VISE ET ANNET AFRIKA: Den beryktede Biafra-krigen danner bakgrunn for den Orange-prisbelønte romanen av Chimamanda Ngozi Adichie. Foto: AFP PHOTO/SCANPIX
VIL VISE ET ANNET AFRIKA: Den beryktede Biafra-krigen danner bakgrunn for den Orange-prisbelønte romanen av Chimamanda Ngozi Adichie. Foto: AFP PHOTO/SCANPIX Vis mer

Adichie gjorde seg bemerket med den prisbelønte, kritikerroste debutromanen «Dyprød hibiskus» (Gyldendal 2003). Hun har også skrevet dikt, noveller og essays. Skuespillet «For Love of Biafra» fra 1998 har sitt utspring i det samme materialet som årets roman.

«En halv gul sol» (symbolet i Biafras flagg) er lettlest og fengende i Mona Langes solide oversettelse. Men selv om boka i partier er god underholdning, er det bildene fra krigsåra som fester seg best.

Én ting er fattigdommen. En annen myndighetenes krav til at folk må bli der de er, for ikke å skape panikk. Innbyggerne får ikke forlate området, med det resultat at de er forsvarsløse når bombene slippes, soldatene kommer, når de herjer og voldtar. Korrupsjonen, blant høy og lav, hindrer hjelpen og gjøres nesten forståelig i Adichies bilde. Enhver tenker på egne barn.

Biafra ble ingen selvstendig stat. Derimot etablerte krigen – sulten, sykdommene – begreper som selv dagens barn har hørt – «biafrabarn».

Fordommer

Selv om Adichie gir et enormt interessant riss av Nigerias historie, fra uavhengigheten av kolonimakten i 1960, gjennom militærkupp og krig, er romanen verken spesielt traurig eller følelsesladet. Hun spekulerer ikke i grusomhetene, men skaper først og fremst en levende fortelling om en gruppe menneskers tro og overtro, livskraft og svakhet. Natur- og kulturlandskapet, skjønnheten og kontrastene, danner rammen.

Adichie virker ikke optimistisk med tanke på at vi skal kunne forstå hverandre. Hun viser, nyansert og underholdende, hvordan fordommene eksisterer på alle kanter.

En behersket anklage mot vesten siver igjennom; for kolonialiseringen, for grove generaliseringer når vi mener noe om Afrika, for lidelser vi ikke har villet se. En av personene i romanen gir boka han skriver denne tittelen: «Verden var taus mens vi døde.»

KRITISK: - Madonna redder ikke Afrika ved å adoptere barn, sa Chimamanda Ngozi Adichie etter at hun fikk Orange-prisen i London 6. juni i år. Foto: AP PHOTO/SCANPIX
KRITISK: - Madonna redder ikke Afrika ved å adoptere barn, sa Chimamanda Ngozi Adichie etter at hun fikk Orange-prisen i London 6. juni i år. Foto: AP PHOTO/SCANPIX Vis mer

Trøsten er at ei god bok som «En halv gul sol», kan bevisstgjøre.

LES OGSÅ: