UNDERTRYKKING: Det er på høy tid at vi også i Norge begynner å forholde oss til hva kvinnelig tildekking faktisk handler om, skriver artikkelforfatter. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
UNDERTRYKKING: Det er på høy tid at vi også i Norge begynner å forholde oss til hva kvinnelig tildekking faktisk handler om, skriver artikkelforfatter. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Nikab:

Nikab er mannlig makt

Man må nesten være oppvokst i en sekulær norsk boble for i fullt alvor å framstille nikab som et frihetssymbol.

Meninger

Christoffer Baldersheim og Lars Longva har de beste intensjoner, men avkler i Dagbladet 25. august en total mangel på kulturell forståelse. De to akademikerne diskuterer nikab på reint vestlige premisser, og får seg derfor blant annet til å skrive at nikaben har ”like mye til felles med korset som de nye Air Walks-ene fra Nike som gjør at du føler deg litt kulere.”

Duoens mest oppsiktsvekkende påstand er likevel at ”mange muslimer” bruker nikaben for å ”hindre oss i å diskriminere dem”. Man må nesten være oppvokst i en sekulær norsk boble for i fullt alvor å framstille nikab som et frihetssymbol. Dersom man har et snev av forståelse for plaggets bruk og opphav, er det ganske så opplagt at det forholder seg tvert motsatt. Nikabens eneste praktiske funksjon er å begrense kvinners handlefrihet. Det er med god grunn at det ikke fins tilsvarende klesplagg for menn; de er nemlig svært belastende å gå med.

Først og fremst er nikab et plagg som fratar brukerne deres offentlige identitet. Med mindre man på forhånd vet hvem som skjuler seg bak nikaben, er det umulig å kommunisere tilfredsstillende med en tildekket person. Som psykologspesialist burde Baldersheim vite hvor viktig kroppsspråk og ansiktsmimikk er for menneskelig samhandling. Han burde også erkjenne at kvinner som går i nikab, setter opp en vegg mellom seg sjøl og resten av samfunnet. For nikab skaper unektelig avstand. Avstand mellom medmennesker, avstand mellom kulturer, og ikke minst avstand mellom kvinner og menn.

Baldersheim og Longva kunne med fordel ha reflektert over hvor bruken av ansiktstildekkende plagg er mest utbredt. Vi snakker om land som kommer nederst på listene over verdens mest likestilte. For eksempel Afghanistan, Iran, Pakistan og Saudi-Arabia. Dette er altså et plagg som de facto er påtvunget eller lovmessig påbudt i land der kvinner utestenges fra de fleste jobber, der retten til skilsmisse er forbeholdt menn, der kvinner ikke får gå alene i gatene og ofte ikke engang blir tiltalt med sitt virkelige navn.

Mange moderate muslimske land har derimot i varierende grad forbudt ansiktsslør, enten med den begrunnelse at det er et hinder for kvinnelig samfunnsdeltakelse, eller fordi de oppfatter det som et splittende symbol for radikal islamisme. Nå følger europeiske land omsider etter.

Det er på høy tid at vi også i Norge begynner å forholde oss til hva kvinnelig tildekking faktisk handler om, framfor å lulle oss inn i misforstått romslighet. La oss derfor slippe å høre flere tomme fraser om at nikab bare er et tøystykke. Nikab er i dag en av de sterkeste manifestasjonene vi har på menns makt over kvinner. Innen den dagen også menn begynner å tildekke seg for kyskhetens skyld, er kampen mot ansiktstildekkende plagg et sentralt kvinnerettighetsspørsmål.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook