VIL IKKE HJELPE: Nikabforbudet vil nemlig ikke «hjelpe kvinner» ut av hodeplaggene vi syns er vanskelige. Den vil derimot kaste dem ut av klasserommene, praksisplassen og universitetsaulaene våre. Den vil skape nye barrierer mellom mennesker, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
VIL IKKE HJELPE: Nikabforbudet vil nemlig ikke «hjelpe kvinner» ut av hodeplaggene vi syns er vanskelige. Den vil derimot kaste dem ut av klasserommene, praksisplassen og universitetsaulaene våre. Den vil skape nye barrierer mellom mennesker, skriver artikkelforfatteren. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Nikabforbudets unorske natur

Hvis hensikten med nikabforbudet er kvinnefrigjøring, er konsekvensen utestenging.

Meninger

Denne måneden trådde forbudet mot ansiktsdekkende plagg i undervisningssituasjoner i kraft. Regjeringen argumenterer at det vil fremme læringen, og at det er en norsk verdi «å se hverandre i øynene» (noe man kan med nikab for øvrig).

Nikab er ikke et kult plagg. Det har assosiasjoner til et samfunn bygget og konservert av konservative menn i generasjoner på generasjoner, med sosial kontroll som hensikt. Vi trenger ikke å like nikab. Jeg liker det ikke. Det er fremmed. Og kanskje til og med skremmende.

I fare for å tråkke i salaten, skal jeg likevel forsvare retten til å bære plagget. Ikke fordi jeg elsker nikab, men fordi jeg bryr meg om menneskene bak plaggene. Dersom vi forbyr klesplagg ved lov, er vi farlig like det samme systemet som ga oss ansiktsdekkende plagg til å begynne med. Nettopp det samfunnet vi vil distansere oss fra. Argumentet «alle andre gjør det,» er ikke godt nok.

Reglene som pålegger kvinner å dekke seg til er like prinsipielt gale, som å tvinge kvinner å kle av seg. Tilhengere av både av- og påkledning kaller dette kvinnefrigjøring. Jeg kaller det overformynderi. I Norge har vi normer og forventninger til hvordan vi møter hverandre, særlig på offentlige steder, men disse normene trenger ikke lovfestes av Stortinget. Da går det fort galt av sted.

Hvis jeg leser hensikten korrekt er forbudet velmenende. Regjeringen ønsker å formalisere en norm, om hvordan offentligheten i Norge skal være: åpent, liberalt og likestilt. Verdier vi holder tett ved vårt hjerte. Men selv om hensikten er god, og vi alle er enige, vil loven ramme nettopp de kvinnene som loven ønsker å hjelpe. Her er det en logisk brist.

Nikabforbudet vil nemlig ikke «hjelpe kvinner» ut av hodeplaggene vi syns er vanskelige. Den vil derimot kaste dem ut av klasserommene, praksisplassen og universitetsaulaene våre. Den vil skape nye barrierer mellom mennesker.

Forståelse, toleranse og respekt er norske verdier vi burde sette høyere. Ikke forståelse for systemet nødvendigvis, men forståelse for alle enkeltmenneskene i det. Et forbud oppfordrer ikke til forståelse. Den pålegger sanksjoner om den brytes.

Vil vi virkelig støtte kvinners frigjøring, og fremme feminisme og sekularitet, må vi forstå før vi skaper barrierer. Regjeringen har begynt i feil ende.