Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Nilsen, Rudolf

Nils Voje Johansen redigerte Hundreårsutgaven som er en samling av alle Rudolf Nilsens samlede og upubliserte dikt. Her forteller han om Rudolf Nilsen.

Hvordan ble Rudolf Nilsen forfatter?

- I ungdomstiden skrev han dikt, prologer og sanger til fester. Mens han gikk på gymnaset ble han grepet av sosialistiske tanker. Nitten år gammel debuterte han som lyriker i «Gymnasiasten» med diktet Hilsen og haandslag – Til vor kamerat i den røde hær – den unge russiske soldat. Etter gymnastiden jobbet han som journalist i blant annet «Rebell», «Klassekampen» og «Norges Kommunistblad» og publiserte der mange dikt. I 1925 samlet han endel av disse pluss flere nye i samlingen «På Stengrunn».

Hva tror du var Rudolf Nilsens beste leseropplevelse?

- Den danske lyrikeren Hans Hertvig Seedorff var hans yndlingsforfatter, og om diktet Aften i Pontianak skrev Nilsen: «For slike linjer kunde man sælge sin sjæl». Han satte ellers Knut Hamsun veldig høyt og uttalte: «Jeg for min del vet ingen forfatter, der som Hamsun er i besiddelse av saa megen underfundig kjendskap til menneskene.» Den opprørske Geoge Gordon Byron var han også oppglødd for, og særlig likte han Don Juan som han alltid hadde med seg når han var ute og reiste.

Hvem var Rudolf Nilsen litterære forbilde?

- Rudolf Nilsen leste mye og hentet inspirasjon fra mange. Av norske diktere er det kanskje Nils Collett Vogt og Arnulf Øverland som betydde mest. Enkelte av hans tidligste dikt minner dessuten om dansken Hans Hertvig Seedorf. Av andre utenlandske diktere som har hatt betydning kan nevnes den australske arbeiderdikteren Henry Lawson.

Hvordan jobbet Rudolf Nilsen?

- Han arbeidet veldig med stoffet, skrev flere utkast, filte, pusset og skrev om. Han var ingen formens mester, men han kjente ordenes betydning. Derfor ble versene klare og fremstår stillferdige, men kraftfulle. Denne møysommelige prosessen er også grunnen til at mange av diktene endret seg fra de stod på trykk i aviser og blader til de kom med i diktsamlingene. Rudolf Nilsen var redd for klisjeer og føleri, og advarte mot proletarforfattere «som ofte skriver mindre skjønt, fordi de skriver mer agitatorisk». Han var ikke bestandig like konsentrert om arbeidet, og den festglade poeten fikk ofte beskjed av sin kone Ella: «Sett deg ned og dikt, Rulle!»

(Dagbladet.no 18.07.03)

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media