MUSIKKDEBATT: «Aktører som Sigrid Hvidsten og hennes terningtrillende kolleger ikke burde hatt livet rett», skrev musikkjournalist Rune Nilson i et innlegg i Dagbladet i går. Bakgrunnen for utblåsningen var kommentaren «Motkritikk, takk». Jeg etterlyste saklig debatt om musikkanmelderiet, Nilson kom med et selverklært «usaklig» innlegg. Han vil avskaffe musikkritikken og argumentasjonsrekka fløt omtrent slik: Anmeldere med gudskomplekser dikterer musikkvirkeligheten, og når en musikkritiker slakter et album slaktes også fansen. Da vi møttes til debatt på P1s «Her og Nå» i går ettermiddag kom også hans tredje poeng fram: Absolutt all musikk er bra. Og, hvis man mot formodning ikke liker Heidi Hauge, ja da skal man holde kjeft.

VELKOMMEN TIL den meningsløse musikkoffentligheten. Til å være en platepratende radiomann er det fascinerende at Nilson ikke er klar over den nest største gleden ved å lytte til musikk: nemlig å snakke om det etterpå. En musikkanmeldelse er en 100 prosent subjektiv vurdering utført av en kvalifisert lytter. Når plater er så vakre at de får deg til å grine, så skriver du det. Når de er så elendige at du får lyst til å slenge dem i veggen, så skriver du ikke «Artisten mente det sikkert godt».