Ninas weltschmerz

Nina Hagen er tross alt Nina Hagen. Men dette er mer svulstig enn sunt er.

Som tittelen indikerer - Nina Hagen er tilbake. Med eder, galle og paranoide avsløringer av typen: «You believe that you live in the land of the free. Hah! (...) This is the ultimate tyranny.» Det hele framført på adrenalinnivå med Skunk Anansie, og med pondus à la Laibach. Her her weltschmerz i alle valører, destruktiv tysk kabaret, tilbedelse av Shiva, dramatisk tungrock (og da snakker vi nærmest marsjtakt) og noen svulstige forsøk på å nå teknogenerasjonen. Tidvis er dette så kitsch at det nesten er morsomt. Men bare nesten. For det er tross alt Nina Hagen. Og på låter som «Schachmatt» og «Schüttel Mich» kan man ane en svunnen storhet, dessverre noe jekket opp og tilpasset caffelatte-publikum. «The Return Of The Mother» er tidvis underholdende, men sørgelig ubetydelig plate. Puss heller støvet av «UnbeHagen».