Nine Inch Nails

Fem år tok det for Trent Reznor å følge opp 90-tallsmilepælen «The Downward Spiral». «The Fragile» er 100 minutter med futuristisk rock. Perfeksjonert støy, ubehagelig industri og monstrøs pop sikrer NIN en viktig posisjon også på tampen av tiåret.

Den kommersielle posisjonen er helt udiskutabel etter at 229000 amerikanere løp ut og kjøpte «The Fragile» i forrige uke. Musikalsk er albumet med på å bekrefte Nine Inch Nails' ry som USAs viktigste band i postgrønsjepoken. NIN er kontemporær frontkjemperrock, drevet fram av uforfalsket angst og desperasjon, finhakket og nedkjølt med slu og autoritær produksjonsteknikk, gjort tilgjengelig med en beatelsk fintfølelse for melodier. «The Wall»-produsent Bob Ezrin lurer i kulissene, og når man blander den fremmedgjørende følelsen fra denne plata, det tørre, voldelige lydbildet fra Mansons «The Dope Show» og de mest hemningsløst bra stadionrockrefrenger, da har man et sound som gir 99-rock et meget bra rykte.Et stort album, bare synd at Reznor ikke har evnet å luke ut en del mediokre øyeblikk på mastadontalbumet.