- Nini brukte kvinnelist

Hun ble et kvinnesakssymbol. Men biografene Tordis og Jo Ørjasæter mener at Nini Roll Anker er overvurdert som barrikadestormer.

«Ingen skriver godt, som ikke skriver om seg selv,» mente forfatteren Nini Roll Anker. Tordis og Jo Ørjasæter har likevel dristet seg til å begå biografien om henne. Nini Roll Anker flirte selv av tilnavnet «kongelig norsk hoffkommunist». Hun var lidenskapelig antirojalist, men husvenn på Slottet og Skaugum. Hun var herregårdsfrue, men engasjerte seg for fabrikkjentene. Hun danset på Slottet den ene dagen, og vinket begeistret til 1. mai-toget den andre. Hun var pasifist til det siste, selv da det norske folket reiste seg til krig mot tyskerne.

Elsket menn

Biografene mener at Nini Roll Ankers rolle som kvinnesaksforkjemper er overdrevet.

- Man tenker på henne som en som sto på barrikadene. Selv var hun ofte uenig med kvinnebevegelsen, og mente at den undervurderte morsrollen og kvinnen som erotisk vesen, sier Tordis Ørjasæter.

- Hun trivdes heller ikke i rene kvinneforsamlinger, for hun var glad i å sole seg i menns beundring. Kvinnelist var hun også flink å bruke. Hun visste hvilke knapper hun skulle trykke på for å skaffe penger til alle sine gode saker. Og formannsverv ville hun ikke ta, siden ektemannen mente at kvinner ikke burde være formenn.

«Klasseforræder»

«Har det virkelig lykkes meg å bli en aldri så liten ordentlig forfatter?» undret Nini Roll Anker i et privat brev etter utgivelsen av romanen «Den som henger i en tråd» i 1935. Da var hun allerede etablert som forfatter og en av de ledende kvinnene i samfunns- og kulturdebatten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Penger og rikdom var ikke det viktigste for henne, men å bruke livet til noe meningsfylt, sier Tordis Ørjasæter, som sammen med ektemannen Jo Ørjasæter har skrevet biografien «Nini Roll Anker. - En kvinne i tiden».

- Med «Den som henger i en tråd» tonet Nini Roll Anker for alvor flagg som sosialist. Hambro kalte henne klasseforræder. Selv syntes hun det var godt endelig å få skrive det hun mente. Romanen var en av de få hun var fornøyd med selv, sier Tordis Ørjasæter.

Solidarisk

- Var det ikke enkelt for Nini Roll Anker, som selv levde på solsiden, å ta standpunkt for fattigfolk og arbeidere?

- Nei, med hennes bakgrunn kostet det mye, mener Tordis Ørjasæter. - Hun var embetsmannsdatter fra en from familie, og tilhørte en klasse som førte an i landet. Hennes første mann, godseier Peter Anker, mente at hun motarbeidet ham. Men Nini mente at som privilegert er du også forpliktet, at den som har fått mye, skal gi mye. I likhet med Sigrid Undset solidariserte hun seg i forfatterskapet med fattige kvinner. Hun satte seg ikke ned og nøt sitt otium.

- Nini Roll Anker mistet heller ikke anseelse ved å innta radikale synspunkter, legger Jo Ørjasæter til.

- Hun var populær og respektert, og beveget seg med avslappet selvfølgelighet mellom Folkets Hus og Slottet.

Ideen til boka om Nini Roll Anker fikk Tordis Ørjasæter da hun drev research til Sigrid Undset-biografien «Menneskenes hjerter».

- Jeg satt på Universitetsbiblioteket og leste Undsets korrespondanse. Den største brevbunken var til Nini Roll Anker. De to var nære venninner hele livet, bortsett fra en kortere periode da de var uenige. Men vennskapet betydde nok mest for Sigrid Undset. Nini Roll Anker hadde så mange venner, og viktigst for henne var det intense kjærlighetsforholdet til mann nummer to, Johan Anker.

Skjuler følelsene

Den nye biografien om Nini Roll Anker er stort sett ført i pennen av Jo Ørjasæter, mens Tordis Ørjaseter har gravd fram bakgrunnsmaterialet. Nini Roll Anker skrev dagbok hele sitt liv, og de fleste notatene er bevart. Forfatteren var skeptisk og ironisk overfor den nymoderne psykoanalysen, og drev heller ikke med sjelevrenging på egne vegne.

Det er langt mellom intime detaljer, pikante avsløringer og følelsesutbrudd i dagbøkene. - Hun var et gjennomdannet menneske, og utleverte ikke sitt innerste liv. I en av romanene bruker hun uttrykket «man åpner seg ikke, for da vil det alltid trekke i sprekken», smiler Jo Ørjasæter. - På et tidspunkt virker det som om hun regner med at dagbøkene vil bli lest i ettertida, sier Tordis Ørjasæter.

- Gjorde ikke det arbeidet vanskeligere?

- Tvert imot, på den måten er det nesten som om hun gir oss sin tillatelse. Og hun skjønnmaler ikke seg selv.

- Marianne Egeland anklager norske biografer for å være ukritiske og beundrende overfor den de skal portrettere. Er dere enige i påstanden?

- Jeg tror ikke vi har gått i den fella, sier Tordis Ørjasæter. - Vi ser også Nini Roll Ankers svakheter. Men vi har vært lojale mot henne, og ikke gjettet der det ikke finnes kilder. Det finnes ingen skammeligheter i hennes liv. Og vi har ikke vært ute etter å lage en skandalebok.

Undervurdert

- Har Nini Roll Anker fått det ryktet hun fortjener som forfatter?

- Nei, i vår tid er hun undervurdert, selv om alt hun skrev ikke var like godt. Hun er ikke på toppnivå i litteraturhistorien, kan ikke sammenliknes med Sigrid Undset eller Olav Duun. Og det visste hun selv. Men på sitt beste er hun blant de ledende norske forfatterne i perioden, mener Jo Ørjasæter, som synes «Den som henger i en tråd» er hennes beste roman. Tordis Ørjasæter synes pasifistromanen «Kvinnen og den svarte fuglen» rager høyest.

NINIS ELSKEDE HUS: Tordis og Jo Ørjasæter på Lillehaugen i Volle, foran huset hvor Nini Roll Anker til døde i 1942.Foto: ARNE V. HOEM