Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Nirvana for Dead-fans

Enestående. Grenseløst. Den ultimate Grateful Dead-trippen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Grateful Dead-boksen har vært i anmarsj lenge. Den er verdt ventetida, boksen er blitt et kunstverk som innfrir enhver forventning du måtte ha hatt; en elegant, svart boks, ikke ulik ei likkiste, dekorert med gullskrift og en pålimt metallplakett.

Innhold: 12 cd-er, 15 og en halv time musikk, sju av dem til dels sjeldne bonusspor som aldri før er offisielt utgitt (den som leter, vil til og med finne spor utenom de registrerte bonussporene). Pluss et dobbeltalbum som skildrer tida før Grateful Dead, da musikerne figurerte som The Warlocks og The Emergency Crew.

De ni første albumene, med mesterverkene «Workingman's Dead» og «American Beauty» som aksen i hjulet, er gjengitt med perfekt lyd og reprodusert i elegante cd-covere, hvert av dem med 16 sider liner notes. I tillegg: Et fyldig hefte på 80 sider med bilder og tekst skrevet av Dead-biografen Dennis McNally.

Med andre ord: Nirvana for Dead-fans.

Demokratisk rock

Grateful Dead oppsto som gruppe i San Francisco midt på 1960-tallet og satte på en måte musikk til hippiebevegelsen. De legendariske medlemmene, Jerry Garcia, Bob Weir, Ron «Pigpen» McKernan, Phil Lesh og Bill Kreutzmann pluss den enestående tekstforfatteren Robert Hunter og flere musikere som dukket opp etter hvert, ble mer enn et rockband.

De var ikke stjerner. De ble en bevegelse; anarkistiske yppersteprester for en menighet av såkalte deadheads, disipler som fulgte gruppa fra konsert til konsert, der de nøt den improviserende, gitarskimrende, eviglange, meditative framføringen av Grateful Deads særegne blanding av folk, blues, jazz, country og rock'n'roll. På mange måter var Dead en slags fredsbevegelse.

Overdådig

Musikalsk dyrket de en estetisk utforming av øyeblikket som nytelse. De var der og da - i musikken, sammen med sine tilhørere. Som Grateful Dead-biografen Hank Harrison har uttrykt det; «det var en verdensbevegelse av folk og musikk og frihet til å være fri». Konsertturneene ble reiser på en «golden road to unlimited devotion», og de som har vært med, kan utvilsomt konstatere: «What a long, strange trip it's been.»

Her er det ikke spart på noe. Der det har vært tvil, har man valgt lange versjoner av sporene. Man har lett etter sjeldne studioopptak, spor som selv de mest ihuga samlere trolig ikke kjenner til. Pluss et vell av flotte livelåter. Dette er en boks du ikke er ferdig med etter femten og en halv time. Det er bare å snu bunken og begynne på'n igjen.

Hele Norges coronakart