OMORGANISERINGER:  Mye tyder på at myndighetene har for stor tiltro til omorganiseringer. Nissen blir med på lasset. Eller som i politiet: Nissen hopper på lasset. Mens det sentrale byråkratiet vokser, svekkes driften på grasrota, skriver vår kommentator. Illustrasjon: Finn Graff
OMORGANISERINGER: Mye tyder på at myndighetene har for stor tiltro til omorganiseringer. Nissen blir med på lasset. Eller som i politiet: Nissen hopper på lasset. Mens det sentrale byråkratiet vokser, svekkes driften på grasrota, skriver vår kommentator. Illustrasjon: Finn GraffVis mer

Nissen ble med

Store endringer i politi og statsforvaltning ble krevd etter 22. juli 2011. Men det meste er som før, tross organisatoriske endringer, skriver Gudleiv Forr.

Kommentar

Våre øverste politimyndigheter får så ørene flagrer om dagen. Politireformen betyr sentralisering av ledelsen, men endrer lite på grasrota. Økte bevilgninger forsvinner i byråkrati, skriver Dagbladet. Direktoratet bør legges ned, sier Senterpartiets Marit Arnstad. Styrkingen av beredskapen etter 22. juli er til dels blitt et luftslott, kvitterte Riksrevisjonen tidligere i vår. Politiet, som skal være rask i bevegelsene, har fått forvaltningens mest typiske trekk: Direktoratet eser ut, saksbehandlingen går saktere og de som har andre løsninger, får munnkurv. .

Politiet og andre deler av forvaltningen fikk søkelyset rettet mot seg etter katastrofen i 2011. Utredere, politikere, presse og allmennhet var enige om at de måtte omorganisere mye for å være beredt når neste anslag mot norske borgere og vårt demokrati måtte komme. Det satte fortgang i planene om et mer slagkraftig politi, en sterkere lokalforvaltning og nye rutiner i sentralforvaltningen. Holdninger, kultur og lederskap måtte endres. Ledere måtte inspirere sine medarbeidere mer til å strekke seg, til å ta mer ansvar.

Det gikk ikke særlig bra. For et par måneder siden la Riksrevisjonen fram en rapport etter undersøkelser om tilstanden i beredskapssystemet. Fire år etter katastrofen kunne revisorene fastslå at forventningene slett ikke var innfridd. Penger er bevilget, høye ambisjoner er formulert og store ord uttalt. Men altfor lite er gjennomført, ifølge Stortingets vaktbikkje.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvordan er det gått med andre etater, ja med selveste sentraladministrasjonen, kjernen i vår forvaltning? Vi vet lite ennå. Vi vet jo at det skjer omorganiseringer. Mest konkret er planer for et nytt regjeringskvartal der beredskapen skal være første prioritet. Men hovedinntrykket er at endringene som blir gjennomført først og fremst tar sikte på å hindre at Anders Behring Breivik nummer to dukker opp med en kassebil full av dynamitt foran en eller annen offentlig bygning. Men er det sannsynlig at framtidas terrorist vil handle som ham?

Antakelig er forventningene til byråkratiets endringsevne overdrevet. Mye tyder på at myndighetene har for stor tiltro til omorganiseringer. Nissen blir med på lasset. Eller som i politiet: Nissen hopper på lasset. Mens det sentrale byråkratiet vokser, svekkes driften på grasrota.

To utviklingstrekk preger vårt styringsapparat. Samfunnet blir stadig mer oppfliset i særinteresser, og samspillet mellom styringssystemets mange utøvere blir mer og mer komplisert. Berettigede stoppunkter står på rekke og rad når beslutninger fattes og når de skal settes ut i livet. Det er ikke ond vilje som gjør at Politidirektoratet eser ut, det er en naturlig følge av de politiske vedtak om å bygge opp politiets organisasjon på denne måten.

Skogen av særinteresser er det landskapet byråkratiet skal ferdes i. De er en etablert del av vårt demokrati og skal sikre gode beslutninger og høy grad av legitimitet så beslutningene blir etterlevd. Hver gang en ny interesse blir godtatt som hørings- og innsigelsesinstans, kompliseres saksbehandlingen ytterligere. Det er knapt mulig å gjøre det mer effektivt om demokratiet skal fungere tilfredsstillende.

Etter 22. juli kom det krav om at byråkratiet måtte lære seg “å skjære igjennom” både i regjeringskontorene og i politiet. Mot, personlig initiativ og kreativitet ble etterlyst. Men slikt er jo artsfremmed for alle offentlige byråkratiske organisasjoner, der demokrati, forutsigbarhet og likhet er de høyeste verdier. De som har mot, får munnkurv.

Derfor er det lettere sagt enn gjort å endre det som har vært. Stortinget vil nok vedta omorganiseringer og nye regler. Men det kan ikke forandre virkeligheten uten å sprenge rammene som forvaltningen skal fungere innenfor.

Den tidligere politimesteren i Vest-Finnmark, Torbjørn Aas, har nylig gitt smakebiter fra ei bok som kommer i august.

Der forteller han at han ble bedt om å innordne sine synspunkter til Politidirektoratets før høringene om 22. juli i kontrollkomiteen i Stortinget. Politiledelsen ville framstå som en monolitt uten avvik.

Dette er en naturlig måte for et byråkrati å reagere på. Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen prøvde å møte kritikken fra Riksrevisjonen i vår med påstander om at det var skjedd store endringer i systemet. Men slike besvergelser kan ikke skjule at byråkrati er byråkrati, og unndrar seg stort sett de planlagte effekter av enhver organisatorisk endring, nye regler og styringsimpulser.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook