Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Nitroglyserin

The Chemical Brothers fyrer opp under nittitallsnostalgien.

CD: The Chemical Brothers - Tom Rowlands og Ed Simons - var på mange måter kongene av 90-tallet. Deres eksperimentvillige big beat sprengte seg ut av gutteromsscenen, inn på klubbene og opp på hitlistene. Duoens musikalske kjemisett besto av tekno, rap, rock og indie, og med tidvis eksplosivt resultat kokte de i hop alt sammen. Tom og Ed var Ole, Dole (og Doffen) fra helvete.

Men selv om duoen ofte var først ute med flere musikalske trender, er det vanskelig å opprettholde et godt navn og rykte over tid. På begynnelsen av 2000-tallet gikk det som det måtte gå, nemlig skeis. Tom og Ed stengte seg inne på gutterommet, og når de nå har åpnet døra igjen, er både alt og ingenting forandret. På «Push the Button» er det lett å kjenne igjen lydbildets typisk viltre Chemical Brothers-trekk, men duoen har også fått en makeover som er homsepatruljen verdig.

«Galvanize» er f.eks. en nesten sju minutter lang dommedagsflørt av en låt. Med arabiskklingende synthstrykere, bøllebeats og en velopplagt Q-Tip, er den like eksplosiv som forholdet mellom USA og USSR under den kalde krigen. Når Q-Tip roper «push the button!» skulle jeg gjerne hatt en atomkoffert for hånden. På resten av albumet dukker vi videre ned i 90-tallsnostalgien. Det klinger av fordums Manchester-scene med The Charlatans\' Tim Burgess på «The Boxer» . Teknoballaden «Close Your Eyes» er ustabilt vakker. Og på «Hold Tight London» tangerer Anna-Lynne Williams Beth Ortons vokalinnsats på «Alive Alone». Faktisk minner hele «Push The Button» om debutalbumet «Exit Planet Dust» fra 1995 - og det er helt greit. Jøss.

KONGENE AV 90-TALLET: The Chemical Brothers