BERGEN vs STAVANGER: Sergeant Petter Folkedal (t.v.) og Christer Knutsen. Foto: Andreas Nygjerd/Paal Audestad
BERGEN vs STAVANGER: Sergeant Petter Folkedal (t.v.) og Christer Knutsen. Foto: Andreas Nygjerd/Paal AudestadVis mer

NM-finale i alternativcountry

Sergeant Petter vs Christer Knutsen 5-4.

||| ALBUM: Norsk alternativcountry sliter for så vidt med et sykdomsbilde tilsvarende det for singer/songwritere av Jeff Buckley/Radiohead/Coldplay-skolen. Ikke minst en misforstått «stilsikkerhet», som gjerne resulterer i musikk så fantasiløs og klisjétett at man skulle tro den kom ut av en americana-for-dummies-generator.

Frustrerende flink
Rogalendingen Christer Knutsen har i så måte vært en frustrerende flink eksponent for dette, i den forstand at han utvilsomt har et stort hjerte - og gode ører - for denne musikken.

Han har derimot problemer med å omsette sjangerforståelsen, det varme engasjementet og fingerspissfølelsen i låter som betyr noe.

Låtene hans har det med å gli forbi, en strøm av ord og vendinger man har hørt sju tusen ganger før, sjelden med melodisk eller innholdsmessig egenverdi utover å være pertentlige speilbilder av en tenkt verdensorden hvor Ryan Adams og Jay Farrar var medlemmer av The Faces og Phil Spector produserte alle platene til The Byrds.

«Now Breathe»

Christer Knutsen & Sacred Hearts

4 1 6
Plateselskap:

CCAP/Bonnier Amigo

Se alle anmeldelser

Knutsen har til og med den riktige Doug Sahm-raspen i stemmen, og han vet nøyaktig når det er riktig å lirke inn noen toner med steelgitar. Et ubestridelig talent, som har til gode å innfri.

Rendyrker pomusikken
Men nå går det litt bedre. «Now Breathe» har heldigvis noe oppturaktig over seg. Kanskje fordi Knutsen virker ganske avslappet i forhold til countryrocken denne gangen. Han er mer fokusert på å kapsle inn noen av popmusikkens euforiske små øyeblikk av glede og gladtriste skuffelser, framfor å insistere på sjablongaktige, gråmelerte stemningsbilder fra et lite troverdig fantasi-Midtvesten.

Og Knutsen har et utmerket band i ryggen - supertrommis Pål Hausken og bassisten Magne Vestrum er nå forsterket med deLillos-gitarist Lars Lundevall - som gjør det absolutt beste ut av et låtmateriale som er mer sympatisk enn originalt. Og da spilles også Christer Knutsen god denne gangen.

«Now Breathe»

Christer Knutsen & Sacred Hearts

4 1 6
Plateselskap:

CCAP/Bonnier Amigo

Se alle anmeldelser

Løsriver seg fra klisjeene
Hos Petter «Sersjanten» Folkedal forenes derimot god smak og en forfriskende eklektisk, uærbødig tilnærming til selve låtskrivingen.

Slik sett er han mer løsrevet fra etablerte klisjeer og generisk stilsikkerhet, han blander alt mulig han liker - gamleskolecountry, hippierock, 90-tallsindie, sørstatsrock, støypop, glamrock, Beatles, Springsteen og hvadetmåttevære - med en lekenhet og uhøytidelighet som får det til å høres ut som han egentlig ikke prøver så hardt.

Og hva vil skje da, den dagen han virkelig prøver hardt? Kanskje denne slentrende stilen er en integrert del av Folkedals storhet.

NM-finale i alternativcountry

På dette fjerdealbumet - som umiddelbart høres ut som hans beste siden debuten «It's A Record» - har han i likhet med Christer Knutsen gått mer pop enn tidligere. Men ikke med annet resultat enn at alle countryelementene som er strødd rundt på plata bare aksentueres ytterligere i stedet for å gå i ett med tapeten.

Bergensmafiaen strikes again
Det er en fryd å høre på ei plate som framstår så humørfylt og løssluppen. Det må være en av de morsomste platene de fleste involverte har vært med på å spille inn noen gang.

Et utvalg usual suspects fra bergensmiljøet - inkludert veteraner som HP Gundersen og Kato Ådland - leker sammen som vanlig, samspillet er inspirert og treffsikkert, og det hele er så lett og lødig at det kan være fort gjort å ikke ta plata virkelig på alvor.

NM-finale i alternativcountry

Men det bør vi gjøre, for her har vi fort vekk et av det norske plateårets høydepunkter.