SJELDENT FOTO: Thomas Ruggles Pynchon Jnr. (78), som er hans fulle navn, under studiedagene. Siden har offentligheten sett lite til ham. Legg merke til tannstillingen, som etter sigende var et stort problem for ham. Siden debuten som forfatter i 1963 har han holdt seg skjult for verden.
SJELDENT FOTO: Thomas Ruggles Pynchon Jnr. (78), som er hans fulle navn, under studiedagene. Siden har offentligheten sett lite til ham. Legg merke til tannstillingen, som etter sigende var et stort problem for ham. Siden debuten som forfatter i 1963 har han holdt seg skjult for verden.Vis mer

Nobel-kandidaten som skjuler seg for verden

Thomas Pynchon skriver om internett i sin nye roman.

Kommentar

Thomas Pynchon (78), den amerikanske forfatteren som omtales i denne ukas hovedanmeldelse, er USAs mest sky og anonyme forfatter. Han er aldri blitt intervjuet.

Etter den sensasjonelle debuten med romanen «V» i 1963, sendte Time Magazine en fotograf til Mexico City der det ryktes at forfatteren befant seg. Han skal da ha flyktet i en buss opp i de meksikanske fjellene, og ble ikke funnet av media på over 30 år. På 1990-tallet ble han ved to anledninger fotografert på gata i New York. Av enkelte er han blitt kalt litteraturens Greta Garbo.

Til og med J.D. Salinger var på grensa til en åpen person i forhold til Thomas Pynchon.

Selv oppdaget jeg «V» og oppfølgeren «The Crying of Lot 49» (1966) i hyllene til gode, gamle Deichmanske bibliotek mens jeg var på jakt etter amerikanske romaner i samme absurde, humoristiske stil som Joseph Hellers «Catch 22».

Dette var i 1972, og da jeg året etter hørte at en tredje bok var kommet, «Gravity's Rainbow» (1973), bestilte jeg den også. Deretter tok det 17 år før «Vineland» dukket opp, etterfulgt av «Mason & Dixon» (1997), «Against the Day» (2006), «Inherent Vice» (2009) og «Bleeding Edge» (2013).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Seks av disse er etter hvert oversatt til norsk. Hvorfor bare én av dem, «V», foreligger i en aktuell pocketutgave, må Gyldendal svare for.

«V» feide meg totalt av banen. Jeg hadde aldri lest maken. En merkverdig, fantasifull bok, på samme tid fabulerende, naturalistisk, vittig, cool og hipp, som et maleri av Salvador Dalí.

En del er kjent om Pynchons bakgrunn. Født i 1937. Et par år i marinen, på en destroyer i Malta. Først ingeniørstudier, siden litteratur ved Cornell-universitetet, visstnok under Vladimir Nabokovs kateter.

Deretter jobbet han med et rakettprogram i Boeing, før han ble forfatter på heltid. Han bodde i Los Angeles på 1960-tallet og var en del av rock'n roll og hippie-miljøet. Han har også dyp innsikt i jazz.

De siste rundt tjue åra har han holdt til i New York. Han er influert av forfattere fra Jorge Luis Borges til Ludwig Wittgenstein, fra Ralph Ellison til Henry Miller, fra Jack Kerouac til Rainer Maria Rilke.

Han er gnistrende original, men det fins slektskap i bøkene hans til Kurt Vonnegut Jr., Don De Lillo, Philip K. Dick, James Ellroy, William Burroughs, Steve Erickson, Roberto Bolaño og William T. Vollman.

Pynchon er opptatt av skjulte nettverk og systemer, så det er ikke uventet at den nye romanen kretser om Internett og cyberspace, et begrep som for øvrig ble oppfunnet av forfatteren William Gibson og brukt i hans roman «Neuromancer» (1982), en av de første klassikerne innen såkalt cyberpunk-litteratur.

Thomas Pynchon regnes for å være selve gudfaren til denne sjangeren, først og fremst gjennom mesterverket «Gravity?s Rainbow» (1973). William Gibson er sterkt influert av Pynchon og nevner «Gravity's Rainbow» som obligatorisk blant cyberpunkerne, blant dem Neal Stephenson og Bruce Sterling.

Pynchon er gåtefull, hans romaner er en kombinasjon av puslespill og labyrinter. På et vis kombinerer han utsagnene «Alt henger sammen med alt» og «Ingenting er som det ser ut».

Han øser av sin overdådige kunnskap, innsikt og språklige virtuositet. Men ansiktet hans får du aldri.