KONSERT: Det har skjedd noe med sceneartisten Bob Dylan (76 i mai) de siste åra: Han er blitt forutsigbar. Og takk for det!

Denne anmelder har vært på en del Dylan-konserter de siste tiåra, og det har vært begge deler, for å si det sånn. Denne kvelden ble ganske spesiell. Jeg tror kanskje aldri jeg har hørt ham synge bedre og mer disiplinert - i hvert fall er det veldig lenge siden. Ingen mumling. Vi får møte en mer strømlinjeformet Dylan, og det hadde jeg ikke trodd at jeg noen gang skulle skrive om ham.

Lett å «tolke»

I «gamle dager» kunne det ta et minutt eller to før vi skjønte hvilken sang han hadde gitt seg i kast med. Han har riktignok alltid rodd seg i land, men det har ofte vært noen rare og seige åretak underveis.

Men i kveld, som i Oslo konserthus i 2015, kunne vi veldig raskt slå fast at, joda, det er den! Og den!

Piano

Inn på en relativt mørk scene (her er det ikke noe ønske om spotlight!), kommer Dylan nesten ubemerket inn og stiller seg bak pianoet. «Things Have Changed», Oscar-belønt sang fra filmen «Wonder Boys» (2000) åpner «showet».