Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Nobel uten jubel

ETT HENSYN HAR

Svenska Akademien tatt denne gangen, de har valgt en kvinne. Etter det har de hengitt seg til sin yndlingsøvelse: å finne fram en smal lyriker eller dramatiker som nesten ingen har hørt om. Da kan de litterære finsmakerne klappe i hendene og si «På tide!» - mens vi andre føler oss vaklende ubeleste.

Man kunne formelig fornemme fryden hos Pär Wästberg, en av «De Aderton», da han rett etter offentliggjøringen i går formiddag snakket om det frastøtende og utilgjengelige ved østerrikske Elfriede Jelinek.

-  En nattsvart pessimist. Hun får sin lesere til å skjelve av raseri og lidenskap, sa han.

DU VERDEN,

det fortjener sin pris. Hennes novelle fra 1983, «Pianolærerinnen», som ble basis for filmen av samme navn og seinere gullpalmevinner, inneholder i hvert fall en masse kald og rå sex. Av det kan man muligens slutte at Elfriede Jelinek er en forrykende forfatter, men det er få som har sjanse til å vite det. På norsk finnes bare novellen «Paula» i samlingen «Østerrikske kvinner forteller» som kom ut på Solum Forlag i 1992. De som kjenner hennes forfatterskap nevner henne i samme åndedrag som landsmannen Thomas Bernhard, en forfatter som er lest av langt flere.

DE ATTEN I SVENSKA

Akademien har ønsket å finne en kvinne. Naturlig nok, bare åtte kvinner har fått litteraturprisen på 100 år. Men av alle kvinnelige forfattere, hvorfor Jelinek? Kanadiske Margaret Atwood er et nærliggende navn å nevne, men hun selges jo i paperback på alle flyplasskiosker.

Komiteens veier er uransakelige. Kanskje føler den at «verneplikten» er gjort, de siste åras tildelinger har vært til kjente og leste forfattere. En svart kvinne, Toni Morrison, fikk prisen i 1993 og to ikke-europeiske forfattere fikk den i 2001 og 2000 - V.S. Naipaul fra Trinidad og kinesiske Gao Xingjian. Nå hadde komiteen frie hender og kunne velge en mindre kjent europeer.

Ekspertene vil selvsagt si at Jelinek slett ikke er ukjent og at det er fortjenstfullt av Nobelkomiteen å trekke forfattere fram i lyset. Slik kan flere mennesker bli kjent med interessante forfatterskap. De to lyrikerne Wislawa Szymborska og Seamus Heaney fra henholdsvis Polen og Irland fikk en stor leserskare etter pristildelingen. Det er fint, men tro om ikke Alfred Nobel hadde tenkt seg prisen som en påskjønnelse, ikke som et redskap for informasjon og markedsføring.

Lesere har aldri vært viktig for den eksklusive gruppa som deler ut verdens mest prestisjetunge litteraturpris. Tvert imot, det kan virke som om populære forfattere som Graham Greene, John Updike og Milan Kundera har vært diskvalifisert av sin store leserskare.

ÅRETS PRIS GÅR INN

i rekken av de sære. Det er litt trist, fordi det er så morsomt på litteraturens vegne hver gang verden jubler over en tildeling, som prisene til Toni Morrison, Günther Grass og Gabriel García Márquez.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media