Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Nobelprisen til Olga Tokarczuk og Peter Handke

Annonserte vinnerne i Stockholm.

SISTE: Nobelprisen i litteratur for 2018 og 2019 går til polske Olga Tokarczuk og østerrikiske Peter Handke. Video: NTB/Scanpix. Vis mer

Nobelprisen i litteratur for 2018 og 2019 går til polske Olga Tokarczuk og østerrikske Peter Handke. Dette annonserte sekretær Mats Malm i Svenska Akademien i Stockholm.

2018-pristakeren Olga Tokarczuk debuterte i 1993, og fikk sitt gjennombrudd med «Gammeltida och andra tider» i 1996.

- Hennes mest betydningsfulle verk er nok «Jacobsbøkene» fra 2014, sier direktør Anders Olsson i Svenska Akademien i sin presentasjon av prisvinnerne.

Peter Handke har et stort forfatterskap med rundt 70 titler bak seg, romaner, kortprosa og dramaer.

- Han er en av samtidens mest innflytelsesrike diktere, sier direktør Anders Olsson i Svenska Akademien.

Direktør Anders Olsson i Svenska Akademien bekrefter at begge vinnerne har takket ja til prisen.

- Jeg snakket selv med Peter Handke. Han var svært berørt, først fikk han nesten ikke fram noen ord, sier han på pressekonferansen.

- IKKE POLITISK PRIS: Direktør Anders Olsson i Svenska Akamdemien.
- IKKE POLITISK PRIS: Direktør Anders Olsson i Svenska Akamdemien. Vis mer

Svenska Akademien-direktøren svarte også på flere spørsmål som pekte på at Peter Handke har blitt anklaget for å være politisk kontroversiell.

Handke har blant annet fått kritikk for å ha talt i begravelsen til den tidligere serbiske presidenten Slobodan Milosevic.

- Dette er en litterær pris, ikke politisk. Det er for hans litterære fortjenester han har fått denne prisen. Det er en stor forfatter med et stort forfatterskap bak seg og det er det som skal bedømmes, sier Anders Olsson.

Kontroversiell

På norsk har Handkes bøker utkommet på Pelikanen forlag. Forlegger Eirik Bø er storfornøyd.

- Jeg er veldig glad for det, det er gøy for oss som har utgitt ham de siste åra. Han er selvfølgelig en kontroversiell figur. Likevel er det nesten litt forventet. Jeg tenkte innerst inne at Akademien ikke ville klare å gjøre noe så opplagt som å gi prisen til to kvinner, men heller velge en kontroversiell mann, sier han til Dagbladet.

- Du trodde de ville velge en kontroversiell mann?

- Ja, jeg trodde vel ikke at de ville være så politisk korrekte. Men Handke har vært aktuell på Nobel-listene lenge, og vært med på å prege flere generasjoner av forfattere.

- Det ble mye oppstyr sist han fikk en stor pris. Hva tror du vil skje nå?

- Det vil nok melde seg en del kritiske stemmer. Det blir nok trukket opp igjen noen linjer fra den norske Handke-debatten. Men jeg synes den typen temperatur knyttet til litteraturen er bra.

Pelikanen har utgitt både essay, skuespill og en roman av Handke.

- Men jeg vil kanskje tro det i stor grad er dramatikeren Handke som har fått prisen. Han har vært et stort navn på mange europeiske scener.

- Minefelt

Redaktør i litteraturtidsskriftet Vinduet, Maria Horvei, er overrasket og sjokkert over at Den svenske akademien, etter alle turbulensen, tør å gi prisen til den kontroversielle østerrikske forfatteren og dramatikeren Peter Handke.

MINEFELT: Maria Horvei.
MINEFELT: Maria Horvei. Vis mer

- Den så jeg ikke komme, og det tror jeg heller ingen andre så, sier Horvei i en kommentar til Dagbladet.

Hun understreker at Handke er svært omstridt.

- Med sitt politiske ståsted har skapt betente diskusjoner både i Norge og utlandet.

Da Peter Handke ble tildelt den internasjonale Ibsenprisen i 2014, startet en opphetet debatt i norsk kulturliv.

Kritikerne mener at hans tekster om Balkan-krigen er en støtte til serberne. Det toppet seg da han ankom Nationaltheatret for å motta prisen, og ble møtt av demonstranter som ropte «fascist» etter ham.

- Jeg forstår ikke at Akademiet har turt å gå inn i dette minefeltet, spesielt etter alt bråket, sier Horvei.

Hun uttrykker begeistring for at polske Olga Tokarczuk fikk litteraturprisen for 2018.

- En flott og verdig vinner. Velfortjent at hun får prisen. Tokarczuk har et sterkt forfatterskap, og jeg anbefaler alle å sette seg inn i henne litterære univers, sier Horvei.

Nye kriterier

Sjefredaktør for oversatt skjønnlitteratur Cathrine Bakke Bolin i Gyldendal er storfornøyd med prisen til Tokarczuk.

- Jeg må bare si at vi er usedvanlig glade. Olga er en utrolig viktig forfatter. Hun flytter grenser, og har et enormt repertoar, både intellektuelt, stilistisk og emosjonelt, sier hun til Dagbladet.

Neste uke lanserer Gyldendal «Før plogen din over de dødes knokler», den siste av Tokarczuks bøker oversatt til norsk.

Direktør Anders Olsson i Svenska Akademien har tidligere uttalt i en video på Nobelprisens offisielle Youtube-kanal at prisens kriterier har forandret seg i år.

- Vi ser mer på den globale helheten. Det er nødvendig for oss å utvide perspektivene våre stadig mer. Tidligere har vi hatt det man kan kalle et eurosentrisk syn på litteraturen.

Nå ser de til hele verden, ifølge Olsson.

- Tidligere var prisen også mer mannsdominert. Nå har vi så mange store kvinnelige forfattere. Prisen favner brede enn tidligere, sier han.

Litteraturviter og kommentator Inger Merete Hobbelstad i Dagbladet mener signalet er tydelig.

- Det er to priser, og jeg tror vi kan si med ganske stor sikkerhet at de ikke vil to til to hvite, vestlige menn. I hvert fall en av dem kommer helt klart til å være fra en annen del av verden enn det de fleste nobelprisvinnere er, sa hun før annonseringen.

VINNER FOR FJORÅRET: Olga Tokarczuk. Foto: NTB scanpix
VINNER FOR FJORÅRET: Olga Tokarczuk. Foto: NTB scanpix Vis mer

Listetoppene

Blant årets favoritter var blant annet den kanadiske poeten og essayisten Anne Carson. Hun topper også bettinglistene.

Storfavorittene inkluderte ellers norske Jon Fosse, russiske Ludmila Ulitskaja, franskspråklige og Guadeloupe-fødte Maryse Condé, kinesiske Can Xue, kenyanske Ngugi wa Thiong'o og polske Olga Tokarczuk. Sistnevnte besøker Litteraturhuset i Oslo 23. oktober.

FAVORITT: Kanadiske Margaret Atwood. Her fra lanseringen av «The Testaments», oppfølgeren til «The Handmaid's Tale» fra 1985. Foto: NTB scanpix
FAVORITT: Kanadiske Margaret Atwood. Her fra lanseringen av «The Testaments», oppfølgeren til «The Handmaid's Tale» fra 1985. Foto: NTB scanpix Vis mer

Ikke minst var «The Handmaid's Tale»-forfatter Margaret Atwood blant favorittene.

I et intervju med finske Yle sier NRKs litteraturkritiker Marta Norheim at hun tror årets prisvinnere vil ha lite til felles med hverandre.

- Når de skal velge to vinnere tror jeg de kommer til å velge to som står langt unna hverandre rent litterært, som Margaret Atwood og Jon Fosse, sier hun.

Ifølge NTB sto Fosse onsdag på en delt 11. plass på Nicer Odds' favorittliste.

Condé ble tildelt den «Nye Nobelprisen» i fjor, som ble opprettet da det ble kjent at Nobelprisen for 2018 ikke ville bli delt ut.

Andre navn som gikk igjen er albanske Ismail Kadare, ungarske Lászlo Krasznahorkai og Péter Nádas, japanske Haruki Murakami.

FAVORITT: Guadeloupe-fødte Maryse Condé. Bilde tatt i forbindelse med Man Booker-prisen, som Condé mottok i 2015. Foto: REX / NTB scanpix
FAVORITT: Guadeloupe-fødte Maryse Condé. Bilde tatt i forbindelse med Man Booker-prisen, som Condé mottok i 2015. Foto: REX / NTB scanpix Vis mer

Skandaleår

Fjorårets nobelpris ble utsatt i kjølvannet av skandalen som startet da 18 kvinner anklaget en svensk «kulturprofil» for trakassering og seksuelle overgrep. Etter hvert kom det fram at kulturprofilen var Jean-Claude Arnault, ektefellen til tidligere Akadedemien-medlem Katarina Frostenson.

Arnault ble dømt to og et halvt års fengsel for to voldtekter i fjor.

Under oppvasken måtte også Akademiens faste sekretær Sara Danius trekke seg. Seinere har forfattere som Klas Östergren, Peter Englund og Kjell Espmark trukket seg fra vervene sine i Akademien.

Litteraturprofessoren Mats Malm tok over som fast sekretær i Akademien i april.

Flere mener Akademien fortsatt har en lang vei å gå før den gjenvinner sin troverdighet.

Litteraturkritiker Bernard Ellefsen i Morgenbladet er en av dem. Forrige uke sa han til det svenske nyhetsbyrået TT at han håper Akademien velger en forfatter som er «tøff nok til å si nei takk».

Overfor Dagsavisen utdyper han at han mener organisasjonen er like «lukket og ugjennomsiktig» som før skandalen.

- Svenska Akademien er skittent. Forfattere bør ha moralsk ryggrad til å takke nei til Nobels litteraturpris.

Inger Merete Hobbelstad er ikke enig.

- Ingen er tjent med at en institusjon som Svenska Akademien går dukken, selv om den burde vært kraftig reformert, skriver hun i en kommentar.

Hun mener ikke ansvaret ikke primært hviler på forfatterne.

- Men hvis vinnerne av årets pris kunne tenke seg å si noen ord om hvordan Akademiet har skikket seg de siste åra, vil de kunne gjøre det fra verdens beste talerstol.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media