Nobelvinner

Og vinneren er: den britiske dramatikeren Harold Pinter.

«FORTJENT», «GLEDELIG», «ukontroversiell». Utdelingen av årets Nobelpris i litteratur er langt mindre eksplosiv enn det kruttet den i dobbelt forstand hviler på. Her er noen kommentarer som falt da det i går ble kjent at prisen går til engelske Harold Pinter (75):

-  Veldig, veldig morsomt. Gledelig for teatret, for dramatikken og for alle oss som er vokst opp med Harold Pinter som vår generasjons dramatiker, sier regissør og tidligere teatersjef Kjetil Bang-Hansen.

-  Fortjent, konstaterer Jon Fosse, samtidas ledende norske dramatiker og selv nevnt som kandidat til verdens mest prestisjetunge litteraturpris.

-  Helt ukontroversielt, mener Tore Rem, professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo og litteraturanmelder i Dagbladet.

-  Jeg er målløs. Men det må jeg slutte å være når jeg drar til Stockholm, lød den første kommentaren fra prisvinneren.

OM SKUFFELSEN bredte seg enkelte steder på kloden da den svenske akademisekretæren Horace Engdahl utløste spenningen klokka 13 i går, var gleden desto større på Nationaltheatret i Oslo. Der blir det Pinter-premiere om to uker, og skuespillerne Bjørn Floberg og Gisken Armand likte nyheten oppe i prøvene på «Ashes to Ashes» (1996).

-  Fabelaktig, sier Armand, mens Floberg kaller tildelingen en stor seier for dramatikken som sådan.

-  Og riktig dramatiker fikk prisen?

 DYNAMITT: Nobelprisene hviler på Alfred Nobels dynamittformue, og sprengstoffet i Harold Pinters dramatikk har vært kraftig nok til å skaffe ham en av dem. Men i går var alt fred og fryd rundt 75-åringen. Foto: Kieran Doherty/Reuters/Scanpix
DYNAMITT: Nobelprisene hviler på Alfred Nobels dynamittformue, og sprengstoffet i Harold Pinters dramatikk har vært kraftig nok til å skaffe ham en av dem. Men i går var alt fred og fryd rundt 75-åringen. Foto: Kieran Doherty/Reuters/Scanpix Vis mer

-  Jeg vil si ja. Jeg har stor glede av å både se, lese og spille Pinter. Men man kan sikkert diskutere hvilken etterkrigsdramatiker som er den ypperste, sier Floberg.

-  Han er ekstremt tydelig, har veldig integritet. Når du ser og leser Pinter, skjønner du at det er ham før du ser navnet, sier Armand. Hun debuterer som Pinter-skuespiller i stykket, regissør Pål Sletaunes første teateroppsetning etter diverse filmsuksesser.

-  PINTERS viktigste verker ble til på 50- og 60-tallet, og han er for lengst gjennomkanonisert, sier Tore Rem.

-  Etter at hans status og popularitet hadde dalt, fikk han en ny vår med de siste stykkene sine på 90-tallet. I akademia blir nok derfor prisen sett på som en justering og en måte å løfte ham opp på, til den posisjonen han hadde på 50- og 60-tallet.

-  Er det problematisk at litteraturprisen igjen går til en dramatiker?

-  Det kan nok være en markering fra Svenska Akademien overfor romanens tilstand. Samtidig er Pinter blitt mer og mer politisk de siste åra, det kan ha vært et ørlite moment i Akademiets vurdering, sier Rem. Han mener at Pinter står et godt stykke til venstre for statsminister Tony Blair og tror dramatikeren vil synes det er et morsomt sammentreff at han tildeles Nobels litteraturpris på Margaret Thatchers 80-årsdag.

-  For ikke glem at Pinter er en stor humorist, selv om humoren er svart, svart, svart.

-  I SIN TID LURTE JEG fælt på hvorfor Dario Fo ble valgt i stedet for Pinter. Sant å si lurte jeg på hvorfor Jelinek ble valgt i stedet for ham i fjor også, sier Jon Fosse, som synes Svenska Akademien har gjort et godt valg.

-  Har Pinter vært et forbilde for deg?

-  Nei, men for noen år siden redigerte jeg en antologi med Pinter-tekster for Samlaget, og jeg har oversatt et av stykkene hans, «Ashes to Ashes». Det er med der, sier Fosse.

-  PINTER KOM FØR Lars Norén og Jon Fosse og representerer det beste i britisk teater, sier Kjetil Bang-Hansen. Han karakteriserer Pinters måte å skrive teater på som «en revolusjon».

-  Han var skuespiller og instruktør selv, kunne hele faget og innførte en ny spillestil gjennom å skrive så bevisst teknisk og rent at skuespillene hans er som musikalske partiturer. Og de har nettopp det som teatret savner i dag, blandingen av en politisk og eksistensiell bevissthet i en moderne teaterform.

-  Hvilket er det beste Pinter-stykket?

-  For meg er nok «Hjemkomsten» aller best. Det er på mange måter et stykke om vår sivilisasjon og kultur, spilt ut innenfor en liten familie. Pål Løkkebergs oppsetning på Nationaltheatret i 1970, med Henki Kolstad, Ingerid Vardund, Joachim Calmeyer, Svein Sturla Hungnes, Svein Scharffenberg og Frank Robert, er vel den fineste Pinter-oppsetningen som er gjort i Norge.

«PINTER FORTSETTER som før. Han er et konstant, offentlig irritasjonsmoment, en som stiller spørsmål ved aksepterte sannheter, både i det virkelige liv og i kunsten,» heter det i en biografi om Pinter, skrevet av The Guardians teaterkritiker Michael Billington.

I går var prisvinneren inne på det samme da han kommenterte pristildelingen:

-  Jeg har skrevet skuespill i 50 år og jeg er ganske politisk engasjert. Jeg vet ikke om dette har hatt noe å si for tildelingen av prisen. Jeg er imidlertid sterkt engasjert i kunsten og sterkt engasjert i politikk. Noen ganger møtes disse to interessene, noen ganger gjør de det ikke, sa Pinter, som tross kreft de siste tre åra fortsatt er en aktiv anti-krigs- og anti-atomvåpendemonstrant og en viktig aktør i den britiske samfunnsdebatten.

ØYEBLIKKET: Akademisekretær Horace Engdahl utløste spenningen klokka 13 i går. Årets Nobelpris i litteratur gikk til en engelskmann.