KRISESTEMNING: Norsk Maritimt Museum, tidligere Norsk Sjøfartsmuseum, har ikke fått de nødvendige bevilgningene til en revitalisering og sammenslåing med Norsk Folkemuseum.
Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix
KRISESTEMNING: Norsk Maritimt Museum, tidligere Norsk Sjøfartsmuseum, har ikke fått de nødvendige bevilgningene til en revitalisering og sammenslåing med Norsk Folkemuseum. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpixVis mer

Nødbluss fra Bygdøy

Samarbeid mellom Folkemuseet og Maritimt Museum er ikke tilgodesett med penger på statsbudsjettet for 2014. Det er krisestemning på Bygdøy.

Kommentar

Verken rødgrønn eller blåblå politikk gir offentlige midler til sammenslåingen av de to store nasjonale museene på Bygdøy i Oslo. Omfattende planer for utstillinger i det som blir det store jubileumsåret, både for Maritimt Museum - 100 år - og Norges Grunnlov - 200 år - kommer til å mangle penger til formidling, omvisninger og annen informasjon. Det kan bli utstillinger uten publikum.

Etter år med departementale krav om museumssamarbeid var Norsk Folkemuseum og Norsk Maritimt Museum rede til å slå seg sammen 1. januar 2014. Det har hele tida ligget i kortene at det skulle utløse statlige midler. Men verken Stoltenberg-regjeringen eller Solberg-regjeringen har svart på museenes bønn om støtte. Kulturdepartementet har brukt både pisk og gulrot for å inspirere museene til det som på fint kalles «konsolidering» de siste ti- femten åra. Men Folkemuseet og Maritimt Museum har sett lite til gulrøttene.

Begge museene har flotte visjoner for et samarbeid. De ligger jo et steinkast fra hverandre, og i fusjonsplanene ligger store innsparingsmuligheter for driften både når det gjelder gjenstandssikring og drift og vedlikehold av bygninger. Etter at Kulturhistorisk Museum oppga planene om nybygg på Sørenga øst i byen, og den medfølgende flytting av vikingskipene, har det åpnet seg nye muligheter for museene på Bygdøy. Samarbeid, og ideer om et viking- og middelaldersenter kan virkeliggjøre Bygdøy som Norges svar på Berlins Museumsinsel. Felles billettsystem, bedre atkomstmuligheter og nye tilbud til turistene som kan bidra til forlengede opphold, inngår i planene. Men det forutsetter en sunn økonomi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I stedet må ledelsen ved Maritimt Museum nå spørre seg om institusjonen er liv laga. Uten offentlig driftsstøtte, må de redusere staben. Det kommer i tillegg til de nedskjæringer som krisen for noen år siden medførte. Da begynte Oslo kommune å redusere sine bevilgninger til museet. Også for budsjettet neste år foreslår byrådet en nedskjæring på en million kroner. De offentlige tilskuddene til museet dekker nå om lag 25 prosent av driften, mens det vanlige for norske museer er tilskudd på mellom 60 og 80 prosent av omsetningen.

Nedskjæringene på de kommunale budsjettene har ikke medført økninger på de statlige, tross løfter fra skiftende kulturminister. Det virker som et svarteperspill, der også private midler er en del av spillet. Museet har en aktiv vennegruppe og en partnerorganisasjon med institusjonelle medlemmer som har samlet inn betydelige beløp til investeringer i bygninger og utstillinger. Med disse midlene har museet dessuten kunnet legge opp en omfattende utstillingsvirksomhet i det som er museets og landets jubileumsår.

Slik er det på ingen måte et mosegrodd museum som er havnet i krise. Her er moderne teknologi til formidling. Utstillingen «Norge og havet», som er ett av de planlagte arrangementene for jubileumsåret, tar for seg den maritime utvikling i Norge og internasjonalt helt fram til i dag. Sjøfolkenes historie, fra Vikingtid til i dag, skal framstilles gjennom dramatiserte enkelthistorier og presenteres som hørespill under overskriften «Til sjøs». Et barnetilbud vil bli videreført, der unger ned til to års alder kan spikke skip og båter under kyndig veiledning.

Museet har omfattende forskningsaktivitet, med historie, arkeologi og konservering som de sentrale fagene. Museet har også betydelige forvaltningsoppgaver for store deler av landet, bl.a. magasinering av båter og andre maritime gjenstander, og er forpliktet til å delta i faglige, nasjonale nettverk om sjøfarts- og fiskerihistorie og kystkultur.

Norsk Maritimt Museum har vist stor vilje til samarbeid i samsvar med den politikk Stortinget har trukket opp for arkiver, bibliotek og museer. Samarbeidet med Teknisk museum lyktes ikke, mens Folkemuseet har gått inn i samarbeidet med stor entusiasme. Tanken har vært å gjøre Maritimt museum til en avdeling av det sammenslåtte Folkemuseet, der både Bogstad gård og Eidsvollsbygningen allerede er innlemmet. Så er det da også et fellesskap som har sin egen historie. Skipsfartsmuseet startet som en del av Folkemuseet, og ble skilt ut først på 1950-tallet. Sammen vil de to museene bli et kulturhistorisk museum for hele landet og gjenspeile samspillet mellom sjø, land og by.

Det gamle Sjøfartsmuseet ble lenge finansiert av den norske rederstand, og museets ledelse kunne suverent se bort fra hjelp fra det offentlige. Det er mulig stat og kommune mener sjønæringene kan fortsette med det. Men også de har endret karakter siden 1950-tallet, da hver fjerde nordmann var knyttet til sjøen på ett eller annet vis. Det er ikke like lett som da å mobilisere økonomisk støtte. Storting og regjering kan vel ikke mene at Norsk Maritimt Museum skal sette opp kanoner på Bygdøynes og starte med tollinnkreving av Colorline og andre skip som daglig seiler forbi?