BARN SOM MÅ KLARE SEG SELV: Den prisvinnende «Kapernaum» skildrer en desperat situasjon fra ståstedet til en liten gutt som må bli raskt voksen. Video: arthaus Vis mer Vis mer

Anmeldelse: «Kapernaum»

Nøden sett med barneøyne

Sterk film om flyktningers liv «der de er».

«Kapernaum»

5 1 6

Drama

Regi:

Nadine Labaki

Skuespillere:

Zain Al Rafees, Yordanos Shifera

Premieredato:

25. desember

Aldersgrense:

12 år

Orginaltittel:

«Capharnaüm»

«Som en knyttneve i magen.»
Se alle anmeldelser

FILM: Gutten vet ikke selv hvor gammel han er. Han heter Zain, og fengselslegen i den libanesiske hovedstaden Beirut ser på jekslene hans og anslår at han er 12 år. Zain er papirløs, han har stukket ned noen – en drittsekk, sier han – med kniv.

Bibelsk kaos

Når gutten seinere møter i retten sier han at han vil anmelde foreldrene – for å ha satt ham til verden. Det livet, som regissør Nadine Labaki viser i tilbakeblikk, er ikke egnet for barn, for å si det mildt. «Kapernaum» - navnet refererer til en bibelsk by og kan også bety kaos – er som en knyttneve i magen på et velfødd publikum som gjerne snakker om å hjelpe flyktninger «der de er».

Verdier

Unge Zain Al Rafeea spiller gutten med samme fornavn; han har en oldings uttrykk i øynene, og han har et sett av verdier som nok er sjelden vare blant gatebarn og som han i alle fall ikke har fått med seg hjemmefra. Selv rømmer han derfra når foreldrene selger hans 11 år gamle søster som barnebrud til den lokale kjøpmannen.

Denne sosialrealistiske filmen fra livet blant flyktninger og papirløse i Beirut skildrer den desperate kampen for tilværelsen fra barns ståsted. Det handler om sult, mangel på skolegang og elementær omsorg, barnearbeid, menneskesmugling, mishandling og død. Framfor å ty til entydige sosialpornografiske virkemidler, viser Labaki fram solidariteten på bånn blant de rettsløse. Og hun viser fram en sta optimisme og utrolig kreativitet.

Rullebrett

Zain søker tilflukt hos den etiopiske flyktningen Rahil (Yordanos Shiferaw) og hennes ettårige sønn Yonas i deres provisoriske skur. Men når Rahil blir tatt i en razzia, må Zain ta seg av babyen. Han rapper et rullebrett og fester en stor gryte på det og trekker Yonas etter seg, mens han forøker å skaffe mat. Isbiter dyppet i sukker stanser babyens gråt. Bildene i filmen, som fikk juryens pris i Cannes, er nesten ikoniske. Nøden, sett fra barnehøyde, gjør sterkt inntrykk i denne filmen som med dyp humanisme anskueliggjør umenneskelige liv.

.