Storbritannia ut av EU

Nødlanding for May

Etter nederlaget i forhandlingene om skilsmisse fra EU, står Storbritannia foran de virkelig vanskelige forhandlingene om framtida, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Som flygere sier, er det frivillig å lette, men det er helt nødvendig å lande. Statsministeren i Storbritannia, Theresa May, tok en luftig sats med slagord som «Brexit betyr Brexit» og britene skal «ut av EU for å omfavne den store verden», mens hennes udiplomatiske utenriksminister, Boris Johnson, sa at EU kan «plystre» etter flere penger fra britene. Nå har May nødlandet for å få til en avtale om skilsmisse fra EU for å kunne komme igang med å forhandle om framtida. Men det som er i vente, kan bli mye vanskeligere, advarer presidenten i EU-rådet, Donald Tusk.

I det store bildet endte første fase med et kraftig nederlag for britene, som EU etter beste evne hjelper til med å sminke så tiltrekkende som mulig for å hjelpe May. EU fikk gjennomslag på alle hovedpunktene.

Britene ville forhandle om skilsmisse-oppgjøret og en framtidig handelsavtale samtidig. EU sa tvert nei; først skal boet gjøres opp, så kan vi drøfte framtida. Britene hadde tidspress, 29. mars 2019 går landet ut av EU, og måtte gi seg for å kunne komme videre.

Sjefsforhandleren for EU, Michel Barnier, ville vite hva britene er villig til å betale EU av allerede inngåtte forpliktelser, men statsråden for utmelding av EU, den såkalte «Brexit-ministeren», David Davis, ville i det lengste unngå å love noe før han fikk se omrisset av en framtidig handelsavtale. Barnier la fram sine regnestykker. May gikk opp fra null til 20 milliarder euro i høst. Nå har hun gått med på hva hun sier blir 45 milliarder euro, men i EU tror man det blir minst 50 milliarder. Det de er enige om er ikke et beløp, men hvordan det skal regnes ut, en slags formel. Dersom, for eksempel, Ukraina ikke klarer å betale tilbake sine lån til EU eller dersom forpliktelsene til pensjoner for EU-ansatte blir høyere enn antatt, blir det dyrere for britene. Barnier har hjulpet May på hjemmebane med litt oppfinnsom bokføring.

Artikkelen fortsetter under annonsen

EU-borgere i Storbritannia, og briter i EU-landene, skal beholde alle sine rettigheter som i dag. Dette skal også gjelde deres framtidige barn. Og de har rett til familiegjenforening. Men Europaparlamentet kommer med et nytt krav: EU-borgere i Storbritannia skal ha rett til å hente ektefelle i et EU-land. EU-domstolen skal garantere disse rettighetene også i en overgangsperiode etter utmelding, trolig minst åtte år til, og etterpå skal britiske domstoler kunne søke råd fra EU-domstolen.

Grensa mellom Irland i EU og Nord-Irland i Storbritannia var det vanskeligste spørsmålet, som kostet May et pinlig nederlag mandag i forrige uke da hun måtte avbryte en arbeidslunsj med presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, fordi de nordirske unionistene gjorde opprør. May er avhengig av deres støtte i Underhuset. Uansett om May tar landet ut av det indre markedet skal reglene på begge sider av grensa være «på linje», har hun nå godtatt. Hvordan dette skal foregå uten å lage ei ny grense i Irskesjøen blir britenes hodepine. «Irland er ei tidsinnstilt bombe», som en EU-diplomat uttrykte det. Hvem kommer til å få smellet midt i fjeset? Trolig britene.

Dette nederlaget kunne de britiske EU-motstanderne ha spart seg, men de var fanger av sin egen virkelighetsfjerne retorikk. Davis kastet bort tida med å forsøke å splitte EU. I stedet skapte han et sjeldent samhold.

Motvillig har May bedt om en overgangsperiode på minst to år etter utmelding for å ikke gå hodestups ut av EU. Da vil alle lover og regler i EU gjelde til minst 2021 i Storbritannia, mens landet mister stemmeretten i EU 29. mars 2019.

Nå kaller Davis det bare for en intensjonsavtale. Hvis britene ikke får en god handelsavtale, skal de ikke betale noe. Sånn ser ikke EU på det. Miljøminister Michael Gove sier velgerne skal få stemme over avtalen. Da får de valget mellom litt og ingenting, hvis de ikke først kaster sine ledere som har ført dem bak lyset.

Fredag kommer stats- og regjeringssjefene i EU til å godkjenne å innlede forhandlingene om framtida. Det skal skje i februar, men da er det bare åtte måneder igjen, hvis Europaparlamentet og 27 regjeringer skal rekke å godkjenne avtalen før britene går ut. May vil ha en «skreddersydd» avtale, men det er det ikke tid til, sier EU. Avtalene med Norge, altså EØS, og med Canada, trekkes stadig fram som forbilde. Norge avvises av May fordi det innebærer fri bevegelse av personer. Davis vil ha «Canada pluss, pluss, pluss». Men det tok sju år å forhandle fram avtalen med Canada, uten noe pluss. Den gjelder ikke tjenestenæringer, og britene kjemper for å adgang til EU for sine finansielle tjenester. Britene vil også være med i forsvars- og sikkehetssamarbeidet i EU, som de før var imot.

Britene vil ha «knirkefri» adgang til det indre markedet, men noe sånt finnes ikke, sier handelskommissær Cecilia Malmström. De kan ikke få bedre vilkår enn andre tredjeland. EU ønsker ikke å «straffe» britene. Men, for det ene, vil andre tredjeland mislike om britene får bedre vilkår enn de har fått, og, for det andre, vil ikke de 27 gjenværende medlemslandene la det «lønne seg» å gå ut av EU.

Britisk styrtlanding kan ikke utelukkes.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook