Debatt: Valget

Nødrop fra en blå høyredame

Joda – man stemte Høyre nok en gang. Men denne gangen holdt det hardt.

DET HOLDT HARDT: Min stemme til Erna var på et vis også en stemme til Frp, til Venstre og til KrF. Jeg liker ingen av disse partiene, skriver Ingeborg Moræus Hanssen. Foto: Foto: Mimsy Møller / Samfoto / NTB Scanpix
DET HOLDT HARDT: Min stemme til Erna var på et vis også en stemme til Frp, til Venstre og til KrF. Jeg liker ingen av disse partiene, skriver Ingeborg Moræus Hanssen. Foto: Foto: Mimsy Møller / Samfoto / NTB ScanpixVis mer
Meninger

I gode og onde dager har man stemt Høyre – oppvokst i småbyen i blomsterbutikken hvor kundene var både Kong Salomon og Jørgen hattemaker, med evig Ap-styre i byen og råsterk fagforening. Butikken måtte ha alle slag kunder – vår familie levde av inntektene (les profitt!).

Og vi ble oppdratt til å respektere høy og lav og lære oss at vi var forpliktet til og avhengig av fellesrommet, av samfunnet.

Det ble Høyrefolk av oss.

Slik har det vært. Hvert eneste valg – i ekteskap og voksenliv har det aldri vært noe alternativ.

Dog – man har jo ved flere anledninger «holdt seg for nesen» før man bak gardiner i lokalet, brettet og gjorde seg klar til å bli stemplet og godkjent og dermed klar til å putte stemmeseddelen i kassen. Det ble Høyre.

Denne gangen holdt det hardt. For min stemme til Erna var på et vis også en stemme til Frp, til Venstre og til KrF. Jeg liker ingen av disse partiene. Venstre – til nød. KrF er en ulykke og burde aldri vært stiftet. Frp hører ikke hjemme i min verdikonservative verden, men har blitt ansvarliggjort ved å sitte i Ernas regjeringskonsept.

Men Listhaug er skremmende og kommende.

Jeg kjente på at Ernas store prosjekt om regjeringssamarbeid, og som var Høyres eneste aktuelle agenda, ikke lengre var riktig og rett.

Men jeg holdt meg for nesen.

Da Børge Brende var miljøminister på tidlig 2000-tall, inviterte jeg ham til lunsjbordet. (Han var en personlig venn av ekteparet Hanssen.) Børge hadde løftet miljøsaken opp på den politiske agendaen – altså for 15 år siden! – han var meget populær og partiet Høyre hadde ham som en av kandidatene til å bli formann. Børge eide miljøsaken!

Jeg ville anspore Børge til å gå for lederskap FORDI jeg mente miljøsaken, som han behersket, skulle kunne bli hans overordnede visjon hvor alle andre politiske saker kunne falle på plass under en klima/miljøvern-paraply. Og hvor han også kunne få de øvrige borgerlige partier med på et bredt mål med framtidsperspektiv.

Børge Brende takket for lunsjen. Ble inspirert av vertinnens engasjement for tema. Men så reiste han til Davos.

Kommunevalget 2019 hadde klima og miljø som vinnersak!

Høyre har ikke lykkes i å gi velgerne del i sine gode og konstruktive resultat og videre planer. Høyres grønne profil ble grå og bortblåst av enestående ropende krigere for den viktigste sak på kloden. Og så var det ikke samstemt jubel i 4-partiregjeringen. Erna hadde ikke kontroll – før i siste innspurt.

Som et liberalt konservativt parti med en ideologi om å forandre for å BEVARE – burde partiet sitte i førersetet i debatten, ha visjoner og strukturer for å redde folk og land og riker, forurensning og naturkatastrofer.

Høyre bør bli mer Høyre. Det er to år til neste gang. Kjør debatt!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.