Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Nødrop fra gyngestolen

Venstresida er ikke død, den ter seg bare annerledes enn i John Olav Egelands ungdom.

NATURLIGVIS VAR

det meste bedre før. I følge John Olav Egeland i Dagbladet sist søndag var også venstresida mye bedre før. Og slik kan det kanskje se ut for en som har beveget seg fra ung og lovende til gammel og forhenværende; fra venstre til det liberale intet.

Glideflukten fra venstre mot høyre er en klassiker. Det er heller ikke uvanlig at en slik glideflukt bare i beskjeden grad følges av selvinnsikt eller annen innsikt. Det må være forklaringen på at Egeland ikke ser det som skjer.

Venstresida lever nemlig i beste velgående. Men den ter seg annerledes enn i Egelands og min ungdom. Og ikke minst ytrer den seg andre steder. Det er ikke slik lenger at Dagbladet og Ny Tid er venstresidas faste og eneste ytringssteder. Internett, miljømagasiner, Dagsavisen og Klassekampen er nye ytringkanaler for ny tanke og ny politikk. Og Aftenposten er heller ikke hva den var.

Den viktigste grunnen til at Egelands utsyn fra gyngestolen er begrenset, skyldes nok hans EU-standpunkt. Det er nemlig slik at det norske EU-standpunkter er et venstrestandpunkt. Egeland liker ikke at det er slik. Det gjør heller ikke andre ja-folk som forstår seg selv som liberale og radikale. Men all valgforskning er entydig på dette. De som stemte nei var det klassiske venstre. Nei til EU som organisasjon og formasjon var organisert fra venstre mot høyre - og ikke omvendt.

En annen viktig samfunnsforandring er at nordmenns emosjonelle binding til USA er i ferd med å gå over. Venstresida har vunnet. Murens fall er en viktig delforklaring på at det har skjedd. Men ikke desto mindre er det en kjensgjerning at det har skjedd store forandringer i norsk opinion. Noen tror at det er USA som har forandret seg, og at Irak-krigen gjør Bush jnr. til en bøddel. Men dagens Bush har langt mindre blod på hendene enn mange av de presidentene som det store flertall i Norge i sin tid beundret. Vietnam var mange ganger verre enn Irak. Men likevel var det langt større tilslutning til demonstrasjonene mot Irak enn det var til demonstrasjonstogene mot krigen i Vietnam i Egelands ungdom. Venstresida lever, med andre ord. Og de vinner. Norge og Bondevik støttet ikke USAs krig i Irak slik for eksempel Danmark, Nederland og Storbritannia gjorde.

DET ER IKKE

alltid lett å se det som skjer, når det skjer. Men det er altså slik at de to største demonstrasjonene i norsk politisk historie har funnet sted i den perioden som Egeland besværer seg over. Nei til EU sin demonstrasjon i Oslo seinhøsten 1994 og Irak-demonstrasjonen i fjor samlet flere folk enn hva Marcus Thrane, Martin Tranmæl eller noen andre noen gang har gjort. Og det har skjedd mens Egeland har sittet i gyngestolen og sett på.

Miljøbevegelsen er i dag det viktigste og mest tydelige uttrykket for en vital venstreside. Den fører i dag de viktigste kampene. Dette er det nye venstre. Men de fører nok sin kamp uten at Egeland legger merke til det.

Jeg skal gjøre Egeland en innrømmelse. Vi har lidt et alvorlig nederlag. Det norske medlemskapet i EØS har gjort skade. Det har ført til at den økonomiske liberalismen har slått inn i Norge med stor styrke og redusert politikkens muligheter til å styre økonomien. Forskjellene har økt i det norske samfunnet, og det er alvorlig. Men kritikken som nå reises mot denne økonomiske utviklingen, er en kritikk fra venstre.

TIL SLUTT,

om det må være tillatt: SV har i dag den yngste stortingsgruppa som noe parti har hatt siden Riksforsamlinga på Eidsvoll. Og til høsten skal det nye og moderne venstre danne regjering. Derfor bør John Olav Egeland slutte å bekymre seg. Han kan trygt legge pleddet over knærne og gynge videre uten bekymringer for venstresida i norsk politikk.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media