NASJONALGALLERIET: Bygningens skjebne er i spill. Nå ligger ballen hos politikerne, mener museumsdirektør Audun Eckhoff. Foto: Arne V. Hoem / Dagbladet
NASJONALGALLERIET: Bygningens skjebne er i spill. Nå ligger ballen hos politikerne, mener museumsdirektør Audun Eckhoff. Foto: Arne V. Hoem / DagbladetVis mer

Nødrop fra Nasjonalgalleriet

 Politikerne må sørge for at Norges kulturelle nivå når opp til det økonomiske.

Kommentar

Avtroppende museumsdirektør ved Nasjonalmuseet, Audun Eckhoff, har levert et siste forsøk på å redde Nasjonalgalleriet på Tullinløkka i Oslo. Han står i spissen for et bokprosjekt tungt ladd med kulturhistorisk argumentasjon for hvorfor galleriet må restaureres og bevares som visningssted for kunst.

Spørsmålet er om det er for seint? Mens Universitetet i Oslo har drevet og fortsatt driver høylytt lobbyvirksomhet for å overta Nasjonalgalleriet og gjøre Tullinløkka til «universitetspark», har det vært alfor taust og passivt fra Eckhoff, hans styre og hans stab, mener mange. Både Nasjonalgalleriets Venner og pressen har mast utålmodig på et tydeligere engasjement for videre bruk av den gamle ikoniske bygningen.

Ifølge Audun Eckhoff har tilbakeholdenheten vært strategisk. Etter utallige havarerte utbyggingsplaner og arkitektkonkurranser på Tullinløkka, gjaldt det åpenbart å sitte musestille til det nye museet var sikret finansiering og spaden var stukket i jorda på Vestbanetomta. Den politiske hestehandelen rundt Lambda-prosjektet skremte også. Audun Eckhoff karakteriserer oppgaven med å garantere oppføringen av et nytt Nasjonalmuseum som jobb nummer én.

Men underveis kan han ha spilt bort Nasjonalgalleriet. Ballen er sparket over til Stortinget. Der må beslutningen fattes i neste periode, altså etter høstens valg. Politikerne kan ikke lenger skyve avgjørelsen foran seg. De faglige utredningene er gjort. Statsbygg leverte sin «konseptvalgutredning» i april 2016 som favoriserte et forslag om at Kulturhistorisk museum skulle overta galleriet innenfor rammene av et «byuniversitet» på Tullinløkka. Statsbyggs plan er kvalitetssikret av konsulentselskapet Menon Economics. Den ferske rapporten derfra konkluderer med at bygningen uansett må rustes opp; de samfunnsmessige kostnadene ved ikke å gjøre det er store. Det foreslås at Kulturhistorisk museum og Nasjonalgalleriet kan dele på plassen. Det verste alternativet er at bygningen blir stående ubrukt. Politikerne må ta ansvar.

Boka som nå argumenterer for Nasjonalgalleriets fortsatte eksistens, inneholder den faglige og kulturhistoriske bakgrunnen som er helt fraværende i begge rapportene fra Statsbygg og Menon. Her er begrunnelsene politikerne må legge seg på hjertet.

Ideen om en offentlig norsk kunstsamling ble lansert i 1836 og var resultatet av en drøm om å gjøre Norge til et sivilisert land på linje med resten av Europa. Samlingen har vært en kasteball; i begynnelsen ble den flyttet åtte ganger på 30 år, før den fikk et Nasjonalgalleri. Det må vi i historiens navn ha råd til å beholde.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook