MØTER MOTSTAND: Det er grunn til å reagere på regjeringens flyktningpolitikk som innvandringsminister Sylvi Listhaug er ansvarlig for. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
MØTER MOTSTAND: Det er grunn til å reagere på regjeringens flyktningpolitikk som innvandringsminister Sylvi Listhaug er ansvarlig for. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Nødvendig asylopprør

Selv om enden er god, er ikke allting godt for asylsøkere på norske mottak. 

Kommentar

«Lange opphold på asylmottak ødelegger ikke integreringen på sikt», kunne vi høre på NRK Dagsnytt i morges. Når flykningene først er bosatt i en kommune, er det ingen forskjell på integreringstempoet for kort- og langtidsværende asylsøkere. Funnene stammer fra en fersk rapport om opphold i asylmottak, publisert av Fafo.

I 2016 bodde det om lag 15.000 flyktninger på norske asylmottak. En tredjedel av disse er folk med innvilget oppholdstillatelse, men som bor på mottak i påvente av bosetting. I gjennomsnitt bor flyktninger 625 dager i mottak, hvorav en tredjedel av dagene er i påvente av bosetting.

Det er flere grunner til at lengden på oppholdet ikke behøver å spille negativt inn. De som er på mottak lenge, øker ferdighetene i både norsk og samfunnskunnskap, de kommer bedre forberedt til arbeidslivet og utdanning når de får innvilget opphold, det sosiale nettverket vokser, og de lærer det norske byråkratiet å kjenne. At det tar lang tid å bli kjent med byråkratiet skyldes dårlig informasjon fra myndighetene, heller enn asylsøkerne selv.

Men selv om Fafo-rapporten konkluderer med at lengden på opphold ikke påvirker integreringingen i etterkant, og selv om det kan komme mye godt ut av å være på et asylmottak over tid, bør vi ikke ta den til inntekt for en vellykket politikk helt uten videre. Asylmottak hvor beboerne har mange, ørkesløse år er verken en hvilepute eller suksessoppskrift.

For utover konklusjonen er rapporten lite lystig lesning. Åpningskapittelet er et intervju med en mann i førtiårene ved navn Bisrat som kom til Norge på flukt fra Eritrea i 2012. Tre uvirksomme år etter ankomsten i Norge var han ute av asylmottaket og bosatt i en kommune.

«De to første månedene var veldig bra for meg, men de neste seks, syv månedene ble svært vanskelige. [..] Jeg fikk ikke sove, jeg spiste ikke, jeg bare satt. [..] Ventetiden forandret meg fullstendig. [..] Jeg ble selvdestruktiv. Jeg snakket ikke med noen om det. Noen ganger følte jeg det som om jeg sluttet å puste, sluttet å tenke», forklarte Bisrat forskerne fra Fafo.

Bisrat er ikke alene. Ventetiden på mottak oppleves ofte som svært belastende, og det kan være store forskjeller i hvor lenge asylsøkerne må vente på avklaring om både opphold og bosetting. Nasjonalitet, familietype, og utdanning er ofte avgjørende. Folk fra Midtøsten, Etiopia og Iran må vente lengst før oppholdstillatelse blir gitt. Somaliere og etiopiere venter lengst på bosetting.

Lengden på ventetiden treffer også ulike innvandrergrupper ulikt. Verst er det for de yngste. Blant ungdom mellom 16 og 20 år, finner Fafo en «signifikant lavere overgang til arbeid og utdanning for de som har vært lenge i mottak». Selv om mange flyktninger har gode evner og ressurser til å klare seg hvis de får muligheten, er de yngre mer utsatt. Selv om enden er god, må vi ta på alvor at langt fra alt er godt i forkant.

Det ser ut til å ha skjedd i deler av Arbeiderpartiet. Selv om partiet til stadighet gjentar at de skal føre en streng, rettferdig og human innvandringspolitikk, er det flere som nå reagerer. I Dagens Næringsliv i dag starter de tidligere Ap-statsrådene Tove Strand og Kari Gjesteby et aldri så lite asylopprør i forkant av partiets landsmøte i slutten av måneden.

«Når barneombud, verger, og ansatte på mottak slår alarm om ungdom uten livsvilje, om selvmordsforsøk og rømninger, er det ikke en situasjon Ap kan ignorere. En streng linje må ikke stå i veien for å behandle folk anstendig», sa tidligere Ap-statsråd Tove Strand til avisa. Den erfarne ministeren er ikke nådig med eget parti: «Folk skal stå med luen i hånden og ta imot smuler. Vi hadde ventet at Ap, med en stolt historie som har hatt respekt og solidaritet som grunnpilarer, hadde reagert. Det har vært helt stille. [..] Jeg tror det er grunnlag for et lite asylopprør i partiet».

Hvis det kulminerer i et opprør bør Strand og Arbeiderpartiet se til Fafos anbefalinger for å bedre situasjonen. Ventetiden på mottak bør ned, og det er de yngste og de med traumer og helseutfordringer som bør prioriteres. Aktivitetsnivået i mottakene, som ifølge rapporten varierer kraftig, må være høyt, og det må sørges for at det er godt i hele landet.

Til sist bør bosituasjonen for flyktninger normaliseres. Flere bør over i desentraliserte mottak, altså at man blir innkvartert i normale boliger/leiligheter ute i kommunene og ikke i kollektive mottak. I tider med høye ankomster kan man forstå at vi trenger kollektive mottak, men ved relativt lave ankomster så bør vi heller plassere flest mulig på desentraliserte mottak, spesielt de med gode utsikter for å få opphold.

Det er mye som tyder på at integreringsevnen henger sammen med mulighetene som tilbys. Uten gode muligheter, svekkes evnen. Selv om lengden på opphold ikke påvirker integreringsevnen, skal ikke politisk uvilje stå i veien for verdige opphold på norske asylmottak.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook