Nødvendig byråkrati

Ingress

Meninger

Med jevne mellomrom blir velferdsetaten Nav gjenstand for oppmerksomhet i pressen. Dagbladets medarbeider John Rasmussen sto i høst fram med en rystende historie om manglende hjelp og seindrektig byråkrati i en situasjon hvor han trengte den som mest. Det førte til en storm av henvendelser til ham, til Dagbladet, til Nav, en etterfølgende oppvask innad i etaten og en betydelig grad av selvkritikk fra toppsjefen i systemet, Joakim Lystad. Slik kunne man ikke ha det. Her var det rom for forbedring.

Det er ingen tvil om at det i Nav som i de fleste andre virksomheter er en erkjennelse av behovet for kontinuerlig forbedring. Selvsagt skal etaten sørge for at klienter får sin rettmessige hjelp. Like selvsagt skal Nav bruke all tilgjengelig kraft for å hjelpe arbeidsledige, syke, uføretrygdede og sosialklienter tilbake til arbeidslivet og ellers sørge for at de får sine rettigheter.

Samtidig er Nav en komplisert konstruksjon som politikere fra de fleste partier står bak. Tidligere forholdt klientene seg til minst tre ulike etater for å få den hjelp som Nav i dag er satt til å styre. Etter mange års erklærte ambisjoner om å slå sammen arbeidsetaten, Rikstrygdeverket og den kommunale sosialtjenesten, oppsto Nav, med kontorer over det ganske land. De ansatte kom fra ulike kulturer. Omstillingen skjedde parallelt med at et økende volum av tjenester skulle produseres. En ny pensjonsreform ble innført, minst like komplisert som den forrige. En voldsom økning i arbeidsinnvandring har krevd enormt av etaten. Det var som å snu et hangarskip i full fart.

Slikt undervurderes ofte når søkelyset rettes mot Nav. I går sto flere representanter for KrF fram som rystet over resultatet av en undersøkelse, offentliggjort i Aftenposten, som viser at de ansatte i etaten bruker 25 prosent av sin tid på opplæring og intern administrasjon. Mange vil spørre seg hvor unormalt dette er. Opererer kirurger 100 prosent av sin arbeidstid? Underviser lærere 37,5 timer i uka? Er det intern opplæring, kompetanseoppbygging, møter og intern administrasjon andre steder? Arbeidsminister Robert Eriksson gjør klokt i ikke å kritisere tidsbruken til de ansattes opplæring. Det er helt legitimt å ha som mål å fjerne unødvendig byråkrati. Men vi må ikke glemme at noe er nødvendig.