Anmeldelse: Matilda Gustavsson, Klubben

Nødvendig dyneløfting

Avslørende om «kulturprofilen» Jean-Claude Arnault, som brukte svensk kultursnobberi som dekke for seksuelle overgrep.

KULTURPROFILEN: Jean-Claude Arnault, her med kona Katarina Frostenson, ble dømt til to og et halvt års fengsel for voldtekter. Foto: NTB SCANPIX
KULTURPROFILEN: Jean-Claude Arnault, her med kona Katarina Frostenson, ble dømt til to og et halvt års fengsel for voldtekter. Foto: NTB SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Skandalene som har rammet Svenska Akademien de siste to åra er langt fra over. Nå, bare dager før Nobelprisen i litteratur for 2018 og 2019 skal utdeles, har to av medlemmene blant de nye eksterne sakkyndige i priskomiteen trukket seg. Endringsprosessene går for tregt, heter det.

Og bakgrunnen for den pinlig nødvendige endringen i det tidligere prestisjetunge Svenska Akademien kan man lese det meste om i Matilda Gustavssons bok «Klubben».

Hun er svensk journalist som fortjent har fått «Stora journalistpriset» for sine avsløringer av maktmisbruk og seksuell trakassering under Akademiens beskyttende paraply. Saken ble publisert i Dagens Nyheter i 2017.

Weinstein-saken

Hovedpersonen er Jean-Claude Arnault, fransk leder for kulturklubben Forum i Stocholm, gift med det svært toneangivende akademi-medlemmet, poeten Katarina Frostensson, og bestevenn med det enda mer toneangivende medlemmet, kritikeren Horace Engdahl. I en periode på mer enn 20 år gikk denne mannen rundt og uttalte «Vet du ikke hvem jeg er?» og «Jeg skal sørge for at du er ferdig i denne byen» til kvinner som motsatte seg tafsingen hans i Forums mørke kjellerlokaler.

FORFATTER: Matilda Gustavsson. Foto: STRAWBERRY / THORN ULLBERG
FORFATTER: Matilda Gustavsson. Foto: STRAWBERRY / THORN ULLBERG Vis mer

Atten kvinner deltok i Matilda Gustavssons eksponering av Arnault. Han er nå dømt til to og et halvt års fengsel for voldtekter. Fortjener han tilleggsstraffen det innebærer å få sitt liv, sin barndom og sitt ekteskap brettet ut i en bok to år etter avsløringen? Dreier bokprosjektet seg om grafsing – og ikke bare tafsing? Det er et legitimt spørsmål.

Det var avsløringen av den amerikanske filmregissøren Harvey Weinstein som inspirerte Gustavsson til å begynne å grave i den vage, men nokså vedvarende rykteflommen omkring «kulturprofilen» Arnaults kvinnehistorier. Som Ronan Farrow gjorde i Weinstein-boka «Catch and Kill», har Gustavsson brukt sin bok til å fortelle om prosessen, arbeidsmetodene og tankene forut for publiseringen av saken.

Varslet Svenska Akademien

Ofrenes historie er gjengitt med deres egne ord, men ekstra verdifullt er det at Gustavsen vier mye plass til deres motforestillinger mot å delta. Mange forteller for første gang om overgrep som skjedde for flere år siden. Felles for de fleste er en egen skyldfølelse. Hvorfor ble jeg med ham hjem? Hvorfor sa jeg ja til å treffe ham igjen? Her er avveininger og nyanser man sjelden får i kortere avisreportasjer.

Det tegnes et portrett av Jean-Claude Arnault som mytoman løgner med en nesten patologisk trang til selvbekreftelse. Like viktig er avsløringen av apparatet rundt ham som lot ham fortsette virksomheten i mer enn to tiår. Allerede i 1997 ble det sendt varsel om seksuell trakassering av unge praktikanter på Forum til Svenska Akademien, men daværende faste sekretær Sture Allén gjorde ingenting. Ved å beskytte Arnault, beskyttet Svenska Akademien seg selv mot innsyn og kritikk. Takket være Matilda Gustavssons viktige bok, har hodene fortsatt å rulle.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer