KUTTER OG FLYTTER: Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H)
KUTTER OG FLYTTER: Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H)Vis mer

Kunstnerstipend

Nødvendig korrigering av kulturbudsjettet

Ønsket om «uavhengighet» skjuler en mistenksomhet og seiglivet mytetenkning om kameraderi.

Meninger

Budsjettforliket i Stortinget har plastret på regjeringens dramatiske kutt i kunstnerstipendene i kulturbudsjettet. Venstre og KrF fikk i forliket gjennomslag for 13,5 millioner kroner mer til disse stipendene. Det innebærer at kunstnerne nå bare er en million under målsettingen for lønnsreformen i kunstnerstipendene. Målet har vært at en kunstners arbeidsstipend skal ligge på 50 prosent av en gjennomsnitts årsinntekt. Høyre og Frp svingte også øksa over UDs kulturbudsjett. Der har forliket lagt inn en økning på 24 millioner. Også Kulturfondet er tilgodesett med 30 millioner ekstra.

Kulturminister Linda Hofstad Hellelands (H) politikk overfor landets kunst- og kulturliv holder ikke vann. Gjennom sine mørkeblå briller ser hun tilsynelatende all kunstnerfinansiering som ufortjente sugerør i statskassa. Hun viser til at kunstnernes realinntekter har gått ned de siste åra, samtidig med at kulturbudsjettene har økt. Altså virker ikke statsstøtten, mener kulturministeren, og vil ikke lenger bruke penger på noe som ikke virker. Det er mulig at hun velger å se bort fra at brorparten av de økte kulturmidlene de siste åra er gått til nybygde kulturhus, museer, store institusjoner og infrastruktur. Kunstnerne, de som produserer innholdet til kulturhusene, har derimot hatt en reallønnsnedgang på 15 prosent siden 2006, mens inntektene til resten av befolkningen økte med 23 prosent.

Forblindet av en bukken-og-havresekken-konspirasjon ønsker kulturministeren å «modernisere» fordelingen av statens kunstnerstipender. Det innebærer at hun vil flytte makten til å utnevne medlemmer til stipendkomiteene bort fra kunstnerorganisasjonene og til et utvalg på fem personer der tre er utnevnt av Kulturdepartementet. Nyordningen skal skape mer demokrati, åpenhet og uavhengighet, mener kulturministeren. Disse fem skal da angivelig ha kompetanse til å kvalitetsvurdere alt fra musikk og ballett til skulptur og litteratur. Hvor disse omnipotente kulturviterne måtte befinne seg, er ikke godt å vite.

I internasjonal forskning er man svært opptatt av fagfellevurdering. Hvorfor skal kunstnerisk produksjon vurderes etter andre kriterier? Ønsket om «uavhengighet» skjuler en mistenksomhet og seiglivet mytetenkning om kameraderi. Til alt overmål sauses debatten til med antydninger om «mafia», om at for eksempel figurative kunstnere holdes utenfor. Snarere enn å låne øre til slike påstander, bør kulturministeren sjekke bredden i stipendkomiteenes tildelinger.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook