Nødvendig samarbeid utenlands

Petroleumsindustrien er en næring i rask forandring. Hvis vi ikke følger med i timen, mister vi fort den posisjon vi har bygget opp i løpet av 30 år med petroleumsproduksjon på norsk kontinentalsokkel.

I løpet av de siste 10 årene har det blitt etablert ett globalt energimarked. I 1989 hadde vi en delt verden med 4 milliarder mennesker i land utenfor rekkevidde. I 1999 har vi ett globalt marked med 6 milliarder potensielle kunder. Norges velstand er i stor grad basert på klok forvaltning av rike ressurser - på land - men ikke minst - til havs. Norge har utviklet seg til å bli et høyteknologisk og moderne velstandssamfunn. Som nasjon kan vi se tilbake på en formidabel utvikling av en bransje i global konkurranse. Det er bygget opp en verdiskapende næring som gir betydelige inntekter og muligheter. Gjennom målrettet satsing har vi blitt et av verdens ledende land innen offshore petroleumsproduksjon.

Da oljealderen startet i Norge på begynnelsen av 1970-tallet, hadde vi ingen erfaring med petroleumsproduksjon. De store internasjonale selskapene så det store potensialet som lå her, og tok meget aktivt del i den første fasen av norsk petroleumshistorie. Det har alltid vært, og er fortsatt, et viktig element i norsk petroleumpolitikk å tiltrekke oss de beste internasjonale olje- og leverandørselskapene til norsk kontinentalsokkel.

Samtidig var det en bevisst politikk å bygge opp en egen konkurransedyktig oljeindustri. Vår kompetanse innen maritim virksomhet og vannkraftutbygging dannet basisen for denne utviklingen. Norsk maritim industri var allerede internasjonalt ledende, med solid erfaring innen fiskeri og skipsfart. Tilknyttet disse næringene hadde vi videre et vidt spekter av industri- og servicebedrifter. Vi hadde også en velutdannet arbeidsstyrke, et moderne utdanningssystem og dyktige forskningsmiljø.

Norske myndigheter bidro gjennom sin politikk for å sikre norske selskap en hovedrolle i norsk olje- og gassindustri. Videre ble det oppmuntret til samarbeid mellom oljeselskap og leverandørselskap om utvikling av ny teknologi, gjerne i samarbeid med norske forskningsinstitusjoner.

Norsk petroleumsindustri er i dag etablert i alle verdensdeler. Verdien av norske oljeselskaps utenlandske petroleumsreserver er flere titalls milliarder, og disse reservene utgjør en stadig større andel av selskapenes kapitalbase. I løpet av det siste året har flere norske selskap og multinasjonale selskap med kompetansesenter for petroleum i Norge vunnet store og viktige kontrakter i hard internasjonal konkurranse. Dette sikrer arbeidsplasser og inntekter til Norge. Internasjonalisering gir store muligheter for verdiskaping og sysselsetting i norsk olje- og gassnæring både på kort og lang sikt - ikke minst i distriktene.

Vår ressursbase utgjør omtrent én prosent av verdens påviste petroleumreserver. Videre befinner store deler av norsk sokkel seg i en moden fase. Ressursgrunnlaget på norsk sokkel har en tidsbegrensning, og aktivitetene i Norge ventes å bli gradvis lavere på sikt. Næringen må derfor lykkes internasjonalt for å forlenge tidshorisonten utover virksomhetsperioden på norsk kontinentalsokkel. Situasjonen på norsk sokkel tidligere i år, der prosjekter ble utsatt eller lagt på is som følge av forventninger om lave oljepriser, illustrerer bransjens sårbarhet for eksterne faktorer og sier samtidig noe om behovet for å ha flere ben å stå på.

Potensialet for å kapitalisere på opparbeidet kunnskap og kapital innen den norske olje- og gassnæringen er betydelig. Med et framtidig lavere aktivitetsnivå på norsk kontinentalsokkel vil det imidlertid være viktig at vi fortsatt klarer å beholde og videreutvikle en internasjonalt konkurransedyktig petroleumsindustri med fotfeste i Norge. Dette er noe av bakgrunnen for at regjeringen har foreslått en økt satsing på teknologiutvikling og internasjonalisering. Ny teknologi gjør stadig større deler av vår egen og den internasjonale ressursbasen utvinnbar. Norske teknologileverandører og eksportører bidrar med sin innsats til denne utviklingen samtidig som grunnlaget for langsiktig verdiskaping i norsk oljeindustri øker.

Ett av hovedmålene i regjeringens strategi for næringspolitikk mot et nytt årtusen er at det skal legges til rette for at norsk næringsliv kan utnytte mulighetene i andre markeder enn det norske. Det er viktig at virkemiddelapparatet som finnes for petroleumsnæringen utvikles på en effektiv måte, slik at synergieffekter skapes. Dette er viktig både for å skape positive effekter i mottakerlandene og som grunnlag for internasjonalisering av olje- og gassindustrien. Dette er bakgrunnen for opprettelsen av stiftelsene Intsok og Petrad.

Intsok har som målsetting å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i norsk oljevirksomhet. Dette ved fokusert internasjonal virksomhet, med utgangspunkt i konkurransekraft på norsk kontinentalsokkel. Intsok skal bidra til en samordnet innsats av både næringens ressurser og det offentlige virkemiddelapparatet. 1998 var Intsoks første virkeår; Stiftelsen har allerede fått nærmere 60 bedriftsmedlemmer, som står for om lag 90 pst. av næringens internasjonale virksomhet.

For mange små og mellomstore bedrifter vil det ikke være lønnsomt å bygge opp nettverk og å skaffe seg kunnskap om muligheter i nye markeder på egenhånd. For bedriftene samlet og for samfunnet totalt sett vil imidlertid denne type nettverk og kunnskaper være lønnsomme. Bedriftene bør derfor i størst mulig grad løse denne type utfordringer i fellesskap. Dette er ideen bak Intsok.

En stor del av de gjenværende olje- og gassressursene befinner seg i land med lav levestandard, store sosiale forskjeller, en svak stilling for menneskerettighetene, dårlig utviklede HMS-standarder og betydelige uløste miljøproblemer. I land der norsk olje- og gassindustri får, eller ønsker å få fotfeste, er norske myndigheter opptatt av at vårt engasjement skal være til gjensidig nytte. Det kan oppnås gjennom samarbeid om felles definerte problemstillinger.

En viktig forutsetning for samarbeidet er at det skal finne sted en positiv næringsutvikling i mottakerlandene - at det skapes inntekter og lokale arbeidsplasser. En slik utvikling vil ofte avhenge av at de fysiske og institusjonelle rammebetingelsene, som infrastruktur og lovverk, bedres og av at kompetansenivået lokalt heves.

Inntektsfordeling og menneskerettigheter er tema som er viktige for en positiv samfunnsutvikling, og som det vil være naturlig at norske myndigheter er opptatt av. Myndigheter, oljeselskaper og andre aktører vil kunne utøve innflytelse i spørsmål knyttet til slike problemstillinger ved å ta dem opp med lokale styresmakter.

Petrad har som formål å bidra til en effektivisering av petroleumsadministrasjon og forvaltning hos myndigheter og nasjonale oljeselskap i land i Afrika, Asia, tidligere Sovjetunionen og i begynnende grad Latin-Amerika. Aktivitetene er knyttet til skreddersydde kurs og seminarer. Petrad er dermed et velegnet redskap for å videreutvikle den norske profilen i internasjonaliseringsarbeidet.

Norske bedrifter og organisasjoner er viktige medspillere i arbeidet med å sikre en positiv utvikling i mottakerlandene. Nordsjøen har gitt store teknologiske utfordringer, og norske selskaper oppfattes å være blant verdens ledende på leting, utbygging og produksjon til havs. Internasjonalt bidrar norske selskaper positivt ved å overføre erfaringer og å bygge opp lokal kompetanse. Gjennom sine direkte investeringer kan de bidra til å bygge opp lokal industri. Deres tilstedeværelse vil dessuten kunne være positiv for utviklingen på andre områder. Et eksempel på det er Statoil og Norsk Hydros engasjement for å finne løsninger når det gjelder gassavsetning i Angola.