OVERVELDENDE: Jack DeJohnette i full utfoldelse er stadig en overveldende opplevelse, og albumet «Sound Travels» byr på mange eksempler. FOTO: TERJE MOSNES
OVERVELDENDE: Jack DeJohnette i full utfoldelse er stadig en overveldende opplevelse, og albumet «Sound Travels» byr på mange eksempler. FOTO: TERJE MOSNESVis mer

Nødvendige nedlastinger

CD-nytt fra Jack DeJohnette og Bill Frisell uten norsk distribusjon, mens Rune Klakegg pianotriodebuterer.

ALBUM: 9. august fyller trommemester (Miles Davis, Keith Jarrett Trio, egne grupper) Jack DeJohnette 70 år, og den vordende jubilanten sørger for en strålende opptakt til feiringen med albumet «Sound Travels».

plata, som ikke har ordinær fysisk distribusjon i Norge, omgis han av de unge supertalentene Esperanza Spalding (bass, vokal); Ambrose Akinmusire (trompet); Lionel Loueke (el-gitar) og Luisito Quintero (perkusjon) samt den noe eldre saksofon-reven Tim Ries.

JACK DEJOHNETTE: Super veteran i supert, ungt selskap. Vis mer

De tar tak i DeJohnettes utadvendte melodier med en glød og et driv som røper store ferdigheter og inspirert entusiasme.

Vokalfenomenet Bobby McFerrin er innom i en trioballade sammen med DeJohnette (piano) og Quintero, og Bruce Hornsby synger sin og DeJohnettes «Dirty Ground» i beste The Band-stil. Låta er albumets mest rockete, og er en frydefull rytmisk konstruksjon med to parallelle taktarter som gir et enormt skyv.

« «Romantic Notions» »

Rune Klakegg Trio

4

Plateselskap

Curling Legs/Musikkoperatørene)

Hovedpersonen selv er sitt vante, stadig like overveldende jeg bak trommesettet, kanskje like mye på grunn av det han bare antyder som det han vitterlig spiller.

Han viser seg også nok en gang som en habil pianist og tilgjengelig komponist, og rammer inn musikken — latinlåter, hardbop, New Orleans-fundert blues - med to små pianomelodier, den innledende som en liten klangvandring, den avsluttende som en blues. Jo, denne musikken reiser, med Jack DeJohnette som en førsteklasses reiseleder.

BILL FRISELL M.FL. Oppfølger verdt ventetida. Vis mer

HELLER ikke gitaristen Bill Frisell (61) har fysisk albumdistribusjon i Norge lenger, hvilket betyr at «Floratone II», oppfølgeren til 2007s «Floratone», må bestilles eller lastes ned, i likhet med nyere Frisell-plater som «Sign of Life» og «All We Are Saying» (John Lennon-låter).

«Floratone II» er likhet med forgjengeren resultat av en jam der Frisell og trommeslager Matt Chamberlain improviserer, hvorpå produsentene Lee Townsend og Tucker Martine lydmanipulerer opptakene og lager «sanger» som deretter suppleres med arrangementer for trompet (Ron Miles), bratsj (Eyvind Kang), bass (Mike Elizondo) og tangenter (Jon Brion).

« «Romantic Notions» »

Rune Klakegg Trio

4

Plateselskap

Curling Legs/Musikkoperatørene)

De 13 «ferdige låtene» danner et sprikende og innfallsrikt klanglig hele, mer hvilende på fraser og korte forløp enn egentlige melodier.

Men for alle som er huka på Frisell, er «Floratone II» enda et fascinerende gløtt inn i hans umiskjennelige og grenseløse musikalske univers.

RUNE KLAKEGG TRIO: Moden og sikker pianotriodebut. Vis mer

At all musikken er kreditert Frisell/Chamberlain/Townsend/Martine rokker knapt ved Frisells rolle, og spor som den dvelende «Snake Rattle» og New Orleans-sitrende «Parade» er alene nok til å løfte albumet inn på kandidatlista til «Årets album».

PIANISTEN Rune Klakegg (57 i morgen) har lang fartstid med flere album, hvorav to i eget navn, bak seg. Med «Romantic Notions» platedebuterer han i det akustiske pianotrioformatet med bassist Jan Olav Renvåg og trommeslager Roger Johansen på laget, og serverer ni av sine egne, nyere komposisjoner med sikker pianistisk hånd og velformulerte improvisasjoner.

« «Romantic Notions» »

Rune Klakegg Trio

4

Plateselskap

Curling Legs/Musikkoperatørene)

Melodiene er i varierende grad fengende, men aldri utilgjengelige eller strukket ut av «time» og tonalitet, og Klakegg er stadig i stand til å veksle mellom klassisk-influerte toneganger med kompleks harmonikk og pop-enkle melodier med snille akkordskjemaer uten å lene seg tungt på klisjeer og banaliteter.

Renvåg og Johansen følger ham påpasselig og drivende og gjør sitt til at «Romantic Notions» inntar framskutt plass på den etter hvert tettmøblerte norske pianotriohylla.