Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse Film «Portrett av en kvinne i flammer»

Noe av det mest erotiske jeg har sett

«Portrett av en kvinne i flammer» er en drivende og sensuell historie om en kunstner og kvinnen hun maler.

LIDENSKAPELIG: Noémie Merlant og Adèle Haenel i Céline Sciammas prisbelønte film «Portrett av en kvinne i flammer». Vis mer

«Portrett av en kvinne i flammer»

5 1 6

Drama

Regi:

Céline Sciamma

Skuespillere:

Noémie Merlant, Adèle Haenel, Luàna Bajrami, Valeria Golino

Premieredato:

25. desember 2019

Aldersgrense:

Tillatt for alle

Orginaltittel:

«Portrait de la jeune fille en feu»

«Dvelende og sensuelt»
Se alle anmeldelser

FILM: Periodedramaet «Portrett av en kvinne i flammer» er vel noe av det mest erotiske jeg har sett på lerretet på lenge, men det er en film praktisk talt uten sexscener. Og uten menn.

Den franske regissøren Céline Sciamma har gjort nærgående beskrivelser av kvinner før, i filmer som «Tomboy» (2011) og «Girlhood» (2014). I den nye filmen, som foregår på en øde og forblåst øy utenfor kysten av Bretagne på 1700-tallet, viser hun et kjærlighetsforhold mellom en ung, gifteferdig adelspike og en kvinnelig kunstner som er innkalt for å male portrettet hennes.

I hemmelighet

Héloïse (Adèle Haenel) vil ikke males; portrettet skal nemlig sendes til en rik, potensiell frier i Milano. Maleren Marianne (Noémie Merlant) må illudere selskapsdame. Hun må studere objektets trekk og bevegelser, så diskret som mulig, mens de går turer langs øyas klipper og ugjestmilde strender. Med bare hukommelsen til hjelp, lager hun portrettet i hemmelighet.

Stjålne øyekast, granskende blikk, det øyet ser, er de bærende elementene i filmen. Det er uhyre fascinerende å følge, og et helt selvsagt element, i og med at det begynner som en historie om kunstnerblikket. Marianne ser et øre som er delvis gjennomskinnelig, delvis dekket av hår; hun ser en spesiell håndbevegelse, hun ser hud. På et tidspunkt begynner Héloïse å ane det observerende blikket, hun blir det bevisst og hun begynner å granske tilbake.

Bevegende

Gradvis endrer kunstnerblikket seg til de lange, åpenbart lengtende blikkene. Det gryende begjæret er både sobert og intimt fotografert, med tette nærbilder av hud og myke tekstiler i dunkelt lys, flammende peisbål og heftige penselstrøk. Uttrykket er dvelende og sensuelt. Avslutningsvis gjør Céline Sciamma noe helt spesielt; hun holder et nærbilde av et ansikt i flere minutter og følger ansiktets skiftende følelsesmessige reaksjoner på et parti fra Vivaldis fiolinkonsert «De fire årstider». Det er intenst bevegende.