TERNINGKAST TO: «The Bye Bye Man» inneholder tilstrekkelig mange effektive øyeblikk til å sette sammen en kompetent trailer – men det er også alt.Vis merVis mer Vis mer

Anmeldelse: «The Bye Bye Man»

Noe av det mest inkompetente amerikanske filmhåndverket på norske kinoer dette tiåret

Dårlig regi, dårlig manus, dårlig skuespill – og elendig datagrafikk - i «The Bye Bye Man».

FILM: Med tanke på hvor mye penger amerikanske lavbudsjettsgrøssere har spilt inn det siste tiåret, skulle man tro sjangeren før eller siden ville bli innhentet av Hollywoods iboende trang til å forvandle alle populære uttrykk til kompetent underholdning ribbet for personlig særpreg og kulturell forankring. Men den gang ei: I kjølvannet av «Paranormal Activity»s suksess i 2007 har de store amerikanske studioene distribuert en stri strøm av formelbaserte og skjematisk utførte skrekkfilmer, hvorav en oppsiktsvekkende stor andel fortsatt framstår som grunnleggende filmatisk inkompetente.

The Bye Bye Man

2 1 6

Grøsser

Regi:

Stacy Title

Skuespillere:

Douglas Smith, Lucien Laviscount, Cressida Bonas, Doug Jones m.fl.

Premieredato:

24. februar 2017

Aldersgrense:

15 år

Orginaltittel:

The Bye Bye Man

«Slendert manus.»
Se alle anmeldelser

Ubehjelpelig
«The Bye Bye Man» er en av disse filmene som får en til å stille spørsmål ved hva kompetanse egentlig betyr i moderne grøssere. Den er bygget opp rundt de vanlige ingrediensene – et knippe fotogene ungdommer i hovedrollene, mørke bilder med et markant blågrønt skjær, og en overnaturlig trussel som opererer i henhold til spesifikke, dataspill-lignende regler. Den utspiller seg i en verden som er ment å representere dagens USA, men som på mange måter fortoner seg mer virkelighetsfjern enn ondskapen fra den andre siden. Og den har ikke engang vett til å skremme publikum ved hjelp av billige, brå gys.

Spørsmålet er om den delen av publikum som går og ser filmer som dette – som saumfarer alle terningkast to-anmeldelsene og likevel med viten og vilje velger å se «The Bye Bye Man» framfor alskens Oscar-favoritter og kritikerroste festivaltravere – egentlig er ute etter noe mer enn mørke bilder, vakre amerikanere og en dose lettfordøyelig metafysisk ondskap. De som går og ser disse filmene vet bare så altfor godt hva de vil få servert, og likevel finnes det tilstrekkelig mange som verdsetter disse elementene selv i deres mest uinspirerte, ubehjelpelige form, til at denne typen film fortsatt har et stor, verdensomspennende publikum. Jeg skal ikke late som om jeg ikke forstår hvordan de tenker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ambient
Under en pressevisning av en av de senere «SAW»-filmene på Bergen kino for en del år tilbake – jeg tror det var fireren eller femmeren – hadde maskinisten ved et uhell spolt opp den tredje 35mm-rullen feil vei, med det resultat at drøye ti minutter av filmen ble avspilt baklengs før visningen ble avbrutt og de oppmøtte bedt om å komme tilbake dagen etter. Det interessante var at opplevelsen av å se filmen baklengs ikke egentlig var vesensforskjellig fra å se den slik den var ment å vises. Det var riktignok umulig å forstå hva som ble sagt og hvorfor ting skjedde, men stemningen var like minst makaber og de lydlige stikkordene som signaliserte når man skulle skvette var omtrent like effektive som da filmen ble vist riktig vei.

«The Bye Bye Man» fungerer på en lignende måte måte: Den er i seg selv verken mystisk eller uhyggelig, men den inneholder tilstrekkelig mange symboler på mystikk og uhygge til at deler av hjernen likevel lar seg lure, og i en drøy time fungerer den som en form for trashy ambient cinema, hvor de rytmiske skiftene i atmosfære og fargetoner stort sett makter å holde på oppmerksomheten. I den siste halvtimen bryter imidlertid alt av logikk og estetikk fullstendig sammen. Og sisteakten – som sløser bort både Carrie-Anne Moss og Faye Dunaway i håpløst underutviklede biroller, og topper seg med datagrafikk på «Gressklippermannen»-nivå – er noe av det mest inkompetente amerikanske filmhåndverket som har vært å se på norske kinoer dette tiåret. I den grad slike ting betyr noe, er du altså herved advart.