Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Oljepakka

Noe av det mest uansvarlige jeg har sett

De nye reglene vil låse Norges skjebne fast til olje i mange år framover, og til investeringer som vil være ulønnsomme for samfunnet.

OLJESKATT: Regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre og Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet er enige om midlertidige endringer i oljeskatten. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
OLJESKATT: Regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre og Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet er enige om midlertidige endringer i oljeskatten. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Det vil bli et vannskille i norsk politikk. Denne uken ble det flertall på Stortinget for nye skatteregler for oljenæringen, og når vi ser tilbake på dette øyeblikket om 10 og 20 år vil det være øyeblikket hvor Norge satt en helt nødvendig omstilling av økonomien på vent, og lot andre land ta ledertrøya i utviklingen av framtidas industri.

Kari Elisabeth Kaski (SV). Foto: Nina Hansen / Dagbladet
Kari Elisabeth Kaski (SV). Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Flertallet, med Ap, Sp og regjeringspartiene, har nå vist at de aldri mente alvor med flosklene sine om grønn omstilling, at de aldri hadde tenkt at vi skulle venne oss av oljen, at de ikke ville stille opp for fremtidige generasjoner.

De nye reglene vil låse Norges skjebne fast til olje i mange år framover, og til investeringer som vil være ulønnsomme for samfunnet.

Det kommende tiåret er avgjørende. Klimavitenskapen sier at hvis ikke vi handler avgjørende og raskt i løpet av dette tiåret vil konsekvensene av klimaendringene bli dramatiske. Tiåret er også avgjørende for norsk økonomi og arbeidsplasser. Lykkes vi ikke med omstillingen til en mindre oljeavhengig økonomi er det norske arbeidsfolk som vil ta den største kostnaden.

Vi vet at norsk olje vil gradvis bli mindre etterspurt og lønnsom i tiårene framover. Det har vi visst lenge, men det kan se ut til at behovet for omstilling kom raskere enn mange hadde trodd.

Coronakrisa, etterspørselsfall og overproduksjon virker sammen og presser oljeprisen ned. Samtidig er verden i gang med å legge om energisystemene. Etterspørselsfallet kan komme til å bli varig.

Vi burde ta konsekvensene av dette, og sikre arbeidsplassene i leverandørbedriftene nå, gjennom en aktiv industripolitikk. I stedet velger stortingsflertallet å gi kunstig åndedrett til oljeindustrien, uten engang å sikre seg garantier for at det gir arbeidsplasser og verdiskapning.

Støttepakka til oljeindustrien vil gjøre Norge mer oljeavhengig, på bekostning av annen landbasert industri som bare kan drømme om et tilsvarende godt skatteregime.

Det er all grunn til å frykte at endringene i oljeskatten vil gi alvorlige feilinsentiver og føre til overinvesteringer i oljeindustrien. På tvers av behovene for omstilling og klimamålsetningene, vil denne enigheten bidra til å låse kapital i fossile investeringer i lang tid fremover.

Det er ikke bærekraftig og det innebærer betydelig risiko for Norge og staten. Særlig når en vet en nå gjennom skattesubsidier forsøker å sikre lønnsomhet i oljeutbygginger som i utgangspunktet ikke var lønnsomme. Et eksempel på dette er Oscar Wisting-feltet nord i Barentshavet. Et felt som ikke er lønnsom med dagens oljepris og hvor det er stor usikkerhet ved om det noen gang vil bli lønnsomnt for staten. I tillegg er det et felt som vil frontkollidere med klimamålene våre for 2030 og 2050.

Vi i SV kritiseres ofte fordi vi vil «plukke vinnere» i næringspolitikken. Dette kalles useriøst av de samme partiene som nå målretter skattesystemet for å bygge ut helt spesifikke oljefelt.

Plutselig var det ikke lenger viktig at det er oljeselskapene selv som skal ta investeringsbeslutningen. Nå er det flertallet i finanskomiteen inne på møterom 447 på Stortinget som bestemmer hvilke oljefelt som skal bygges ut. Det er verdt å merke seg, både nå og om 10-20 år når vi sitter med fasiten.

Vi kunne hatt en annen næringspolitikk. En aktiv og grønn industripolitikk. Som sikret arbeidsplasser og norsk økonomi på både kort og lang sikt. Vi kunne funnet balanserte løsninger på dette – men det som i stedet skjer, er at den grønne omstillingen blir utsatt til slutten av 2020-tallet.

Det setter leverandørindustrien i en enda vanskeligere situasjon.

Overgangen fra å bygge understell til plattformer til å bygge understell til havvind kunne skjedd nå. Da kunne vi gått foran i et globalt vekstmarked. I stedet risikerer vi nå å se at andre land løper foran oss i utvikling av industri innenfor havvind, karbonfangst og hydrogen.

Vi hadde et håp om at det kunne oppnås et fornuftig kompromiss for klima og norske arbeidsplasser. Vi har gjort et ærlig forsøk på å få det til, men her har vi kastet bort tiden i en forsamling som vil kaste bort fremtiden. De øvrige partiene har overbydd både hverandre og Norsk olje og gass i et forsøk på å framstå oljevennlig. At politikere ikke klarer å si nei når bedrifter ber om skattekutt er kanskje ikke så overraskende, men lurt er det ikke.

På bare få uker har Stortinget satt til side et skatteregime og en oljepolitikk som har vært møysommelig bygget opp over tid, uten i det hele tatt å vurdere hvorvidt disse endringene er i tråd med våre klimamålsetninger eller konsekvensene med tanke på oljeavhengigheten i norsk økonomi.

Dette er et av de mest kortsiktige beslutningene jeg har sett i norsk politikk de siste årene. I et øyeblikk som krever alt annet enn kortsiktighet.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!