«Noe av det verste jeg noen gang har vært tvunget til å høre på»

Rivaliseringen mellom Norge og Sverige fortsetter.

KØBENHAVN/OSLO (Dagbladet): «Sanna hånas av Norge», «- Carl Espen ser trøtt og lei ut» og «- Sverige synger surt».

Det er bare noen av Eurovision-overskriftene som har fått spalteplass de siste ukene.

Svenske eksperter har aldri vært redde for å slenge med leppa om de norske bidragene, og norske kommentatorer er heller ikke fremmed for å servere «söta bror» kritikk. I år, som i fjor, fortsetter Eurovision-rivaliseringen mellom nabolandene. 

I forkant av kveldens finale, har Dagbladet bedt både Sverige og Norge liste opp nabolandets tre verste Eurovision-bidrag gjennom tidene. 

Svenske verstinger Her er Dagbladets anmelder Anders Grønnebergs topp tre:

1. Charlotte Perrelli, «Hero»:
Den man elsker, tukter man. Da mener jeg ikke artistene med landet de representerer. Sverige er storebror som vi krangler med - mest når det gjelder skisport og MGP. Vi i pressen kan være stygge, og jeg var tøff i trynet i 2008 da jeg omtalte Charlotte Perrelli som en «blond bimbo som likner Porno-Tanya». Men er det noen som husker den syntetiske smørja «Hero»...

2. Blond, «Bara hun älsker meg»:
Etter at deodorantene i Herreys vant i 1984 med «Diggi-Loo Diggi-Ley», har flere ønsket å framstå slik i MGP. Blond er en sånn trio som ser ut som produktplassering for tannkrem, hudkrem, sjampo og et blondt, erkesvensk ytre. «Bara hun älsker meg» gjorde et forglemmelig inntrykk i 1997 med en slags plagsomt gladkristenattityde.

Artikkelen fortsetter under annonsen

3. Edin Ådahl, «Som en vind»:
Sverige har mange stolte øyeblikk i pophistorien og i MGP-sammenheng. Blant de øyeblikkene og begivenhetene som ikke er det, står Edin Ådahl for. Fire unge menn som bretter ut sin patos i en langsom og gyselig låt som kanskje er tidstypisk for året 1990 - men helt uten holdbarhet. Den hadde gått ut på dato før den ble urframført.
Norske verstinger Her er svenske Expressens Eurovision-ekspert Anders Nunstedts topp tre:

1. Jahn Teigen med «Mil etter mil», «Adieu» og «Do re mi» Ikke fordi svensk MGP-musikk alltid holdt særlig høyt nivå disse åra (1978-1983) heller, men merkeligere enn Jahn Teigen var det aldri. Teigen er trolig den største enkeltårsaken til at svensker så lenge hadde vanskelig for å ta til seg norsk popmusikk. «Mil etter mil» er i dag blant de verste jeg noen gang har vært tvunget til å høre på.

2. Tor Endresen med «San Francisco»: Før man kritiserer land som Georgia og Hviterussland for ussel schlagersmak, bør man huske sine egne lettvektere. I 1997 pågikk en musikkrevolusjon ute i verden, men i schlagerbobla ble vi tvunget til å høre på søppel som dette. Men takket være Tor, slapp vi svensker å skjemme oss så mye over vårt eget bidrag (Blond) som vi ellers hadde gjort. 

3. Tooji med «Stay»: I 2009 virket det som om Norge hadde løst schlagerformelen (Rybak), mens Sverige var ugjenkjennelige i Eurovision. Slik var det ikke. Alt går i bølger. Da Loreen vant, fikk «Euphoria» flere tolvpoengere enn noe annet land, noensinne. Samtidig sto en pinlig Eric Saade-kopi nederst på resultatlista og fant ut at det han trodde var moderne var håpløs passé.

- Med kjærlighet Kveldens hovedpersoner - norske Carl Espen Thorbjørnsen (31) og svenske Sanna Nielsen (29) - er begge fullt klar over rivaliseringen som foregår på spalteplass. 

- Mellom Norge og Sverige har det alltid vært sånn, med svenskevitser og alt som følger med. Nordmenn synes det er gøy å gjøre narr av svenskene. Det skal være litt sånn, sier Carl Espen til Dagbladet.

Han får støtte av sin svenske konkurrent:

- Det er vel slik fordi vi er så nære, både geografisk og når det gjelder musikkultur. Det blir litt erting, litt sånn «vi kan gjøre det bedre enn dere», sier Nielsen til Dagbladet.
Norsk frigjøring Sveriges ambassadør i Oslo, Ingrid Hjelt af Trolle, mener også at det konkurransen hovedsakelig skyldes geografi og felles historie.

- Rivaliseringen er både litt på alvor og mest moro. Jeg tror både nordmenn og svensker synes det er litt morsomt, sier hun.

Norge og Sverige er nordiske hovedmotstandere. Vi bryr oss mye mindre om Danmark, mener ambassadøren.

- Men samtidig stemmer jo de nordiske landene på hverandre og er lojale, akkurat som de baltiske statene - og de fleste andre.

Ambassadøren ser ikke bort ifra at det sterke norske engasjementet er en langtidseffekt av unionstida.

- Selv om Norge var ganske selvstendig under unionen, så var kongen tross alt svensk. Så kom frigjøringen som var viktig for Norge, og kanskje er det dette som gjør den interne konkurransen litt mer alvorlig for nordmenn enn svensker, sier hun.

Northug over grensen Ambassadøren peker på at rivaliseringen i skisporten er hvassere enn i Eurovision.

- Northug har noen ganger gått litt over grensen med sine kommentarer, synes jeg.

- Hva er det beste og verste med nordmenn?

- Dere er litt mindre høytidelige. Løsere i snippen og spøker litt mer. Det verste er vel at dere slår oss i ski iblant.

- Vennskapelig NRK-veteranen Erik Heyerdahl var radiokommentator Melodi Grand Prix rundt 26 ganger, hvis han regner både nasjonalt og internasjonalt.

- Kappestriden var veldig vennskapelig på 70-tallet.

- Det som ble sagt, var vennligsinnet. Vi var veldig ofte imponert over de svenske bidragene. Generelt hadde svenskene bidra melodier, sier Heyerdahl.

- Da Norge vant med «La det swinge», var vi helt i sjokk, legger han til.  

NORGE: Representert ved Carl Espen Thorbjørnsen (31) fra Osterøy og låta «Silent Storm». Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
SVERIGE: Representert ved Sanna Nielsen (29) fra Skåne og låta «Undo». Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

Sanna og Carl Espen understreker begge at de ikke lar seg vippe av pinnen dersom nabolandet sender sleivspark i deres retning, og understreker at det ikke finnes noen rivalisering mellom dem. 

- Vi artister kriger jo ikke. Rivaliseringen skjer med kjærlighet, det har alltid vært sånn og man tar det med en klype salt, for å være helt ærlig. Jeg gjør det, og tror at også Carl Espen gjør det. Det er morsomt, full respekt for det, så det får fortsette om det vil - så lenge respekten følger med. Og det virker som om den gjør det, sier Sanna.

- Påvirkes ikke - Så du påvirkes ikke av synserne?

- Nei, det gjør ikke det. Jeg er for fokusert på meg selv, og tror på mitt bidrag, sier 29-åringen fra Skåne.

Også Carl Espen står inne for at forholdet mellom ham og Sanna er godt, og sier at han ikke har merket noe til hva de svenske kommentorene mener.

- Personlig merker jeg ikke noe til det. Jeg har hengt med mange svensker her, og de er veldig positive.

- En svensk kommentator er helt fra seg av beundring, og det er jo veldig gøy, sier han.

ANDERS GRØNNEBERG: Journalist i kulturavdelingen, Anders Grønneberg har fulgt MGP i mange år for avisa, og lister opp Sveriges tre verste Eurovision-bidrag.
Foto: Lars Eivind Bones
ANDERS GRØNNEBERG: Journalist i kulturavdelingen, Anders Grønneberg har fulgt MGP i mange år for avisa, og lister opp Sveriges tre verste Eurovision-bidrag. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer
ANDERS NUNSTEDT. Musikkredaktør i svenske Expressen og Eurovision-ekspert har listet opp det han mener er Norges tre verste bidrag. 

Foto: Håkon Eikesdal / Dagbladet
ANDERS NUNSTEDT. Musikkredaktør i svenske Expressen og Eurovision-ekspert har listet opp det han mener er Norges tre verste bidrag. Foto: Håkon Eikesdal / Dagbladet Vis mer