Anmeldelse: Vamp - «Tiå det tar»

Noe har skjedd med Vamp

Corona-pausen har gitt det jubilerende bandet et forfriskende løft.

JUBILEUMSGAVE: Vamp git ut ett av sine aller beste album samtidig som de markerer 30 år som band - riktignok med bare to igjen fra originalbesetningen, Øyvind Staveland (nr. to fra venstre) og Jan Toft (lengst til høyre).
JUBILEUMSGAVE: Vamp git ut ett av sine aller beste album samtidig som de markerer 30 år som band - riktignok med bare to igjen fra originalbesetningen, Øyvind Staveland (nr. to fra venstre) og Jan Toft (lengst til høyre). Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«Tiå det tar»

Vamp

Visepop

Utgitt: 2021
Plateselskap: TBC Records

«Ett av Vamps beste album.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Hva i all verden har skjedd med Vamp? Hvordan kan de plutselig høres ut som et helt nytt band - 30 år ut i karrieren?

Etter noen år med mer strømlinjeformete album som ikke har vært blant deres mest spennende, uten at de dermed har vært dårlige, gir bandet her ut ett av sine mest helstøpte og interessante album i en karriere som altså strekker seg over tre tiår. Vamp kunne ikke gitt seg sjøl en bedre jubileumsgave!

Kreativt

Covid-19 har rammet norske musikere og artister hardt, men den har ikke klart å stoppe kreativiteten. Tvert imot har pandemien gitt oss mye fin musikk.

Da verden stoppet helt opp, påvirket det selvfølgelig også Vamp. Bandet fra Haugesund måtte parkere. Trekløveret Øyvind Staveland (61), Jan Toft (59) og Odin Staveland (35) begynte i stedet å jobbe med det som er blitt bandets 13. album. Og det har sikkert tatt «tiå det tar». Bandet gikk også til teaterscenen tidligere i år. Rogaland Teater og Haugesund Teater satte opp «Våken drøm» basert på Vamp-universet - med bandet på scenen. På grunn av restriksjoner ble den ikke sett av så mange, så forestillingen settes opp igjen neste år.

Gamle og nye bidragsytere

Staveland senior har skrevet musikken til samtlige 13 spor på «Tiå det tar», samt tre av tekstene (den ene en oversettelse av deler av David M. Romanos dikt «When Tomorrow Starts Without Me»). Øvrige teksbidrag kommer fra en trofast bidragsyter fra starten, sambygding Kolbein Falkeid, samt Hans Børli, Tom Roger Aadland, Helge Torvund, Thorbjørn Bakken og Arne Birketveit.

De formidler drømmer og virkelighet, lengsel og kjærlighet og mye håp og glede. Bandet skal ha honnør for å ha brakt flere norske lyrikere fram i sterkere lys, og spesielt nylig avdøde Falkeid. Hans tekst «Gledespunkter», som ble deklamert på albumet «Siste stikk» (2005), har her fått et røft arrangement - og har til og med et stikk som passer inn i den pågående valgkampen:
«Tøff kar. Eg likar kråker
Eg liker politikarar og
Og andre rovdyr
De av dei som våge å løfta på bakfoten
Og pisse på preiket
Og tilstå at makt e et godt bein å gnaga på.
Skvære bøller»

Betryggende

Vamp har hatt flere utskiftninger enn de fleste, men det er noe betryggende over det faktum at vokalist Jan Toft de siste åra er blitt et stabilt medlem av Vamp igjen, etter at han i 1998 ga seg brått etter sju år.

Vidar Johnsen og Paul Hansen er flotte vokalister, men får ha meg unnskyldt: Toft har vært «stemmen» i Vamp-sammenheng siden «kjenningsmelodien» «Tir n'a noir» på albumdebuten «Godmorgen søster» (1993). Det vil si, på «Tiå det tar» deler han raust på oppgaven med to blad Staveland. Fordelingen er broderlig, for de synger fire hver. Staveland senior synger med hjertet utenpå skjorta i Børlis «Mor» i et dempet og avstemt arrangement. Junior gjør det samme i «Når morgendagen komme». I «Juni» synger alle tre i god «The Band-stil» - et annet band med tre sidestilte vokalister.

Trekløver

Toft (vokal/gitar) og Staveland senior (vokal/gitar/synth/bratsj/fele) er de eneste som er igjen fra originalbesetningen, mens Odin (vokal/trommer/tangenter/synth./perk.) har vært tilknyttet bandet løst og seinere fast de siste 17 åra. Dagens besetning teller også Kjetil Dalland (bass), Lars Eirik Støle (prophet - en analog synth.) og Stian Tønnesen (gitar/mandolin).

Odin har også produsert de siste platene, og har aldri gjort den jobben bedre enn her. Som soloartist liker han å eksperimentere. Han drar ikke «strikken» like langt her, men utfordrer mer og tar flere sjanser enn han har gjort på tidligere Vamp-album. Han gjør fine grep som løfter låtene.

Denne lekenheten og kreativiteten kommer særlig til uttrykk i tittellåten, «Løvblad i byen», en «dansende» «Smak av salt», komplekse «Blind» og viltre, folkemusikkinspirerte «Gry og solefall» med Staveland seniors fele i en hovedrolle. Far og sønn deler vokaljobben i avsluttende «Åpent vindu (til minne om Kjell Nupen)», en hyllest til kunstneren fra Kristiansand som døde altfor tidlig i 2014 - og til gleden og livet. Intet mindre.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer