Noe langdryg

Både miljøet og hovedpersonen(e) i Kyrre Andreassens første roman, «Barringer», har klare fellestrekk med det tilsvarende i debutnovellene «Det er her du har venna dine» {ndash} ei lita bygd, en ung mann på vei vekk, en bestekamerat, en guttegjeng.

I «Barringer» møter vi den hjemvendte unge mann, her kalt Mattias, etter avbrutte Blindern-studier og førtidspermittert fra militæret, nå ansatt hos kameraten Dennis, som bestyrer kjøkkenet på stedets pleiehjem. Teksten pendler mellom et nåtidsplan og flere fortidsplan der forholdet til foreldrene {ndash} en legefar og en kreftrammet mor {ndash} står sentralt.

Mormor

Enda viktigere er forholdet til mormoren, Mie, en eksentrisk og belest gammel dame som Mattias alltid har satt høyt og i motsetning til resten av familien stadig pleier omgang med. En annen sentral, og eksentrisk, figur er naboen Knut Knutsen, en amatørastronom som har stua full av globuser, teleskop og bøker, og som taler sterkt til Mattias' nysgjerrighet og vitebegjær.

Den «mystiske» tittelen har dessuten sin bakgrunn i denne mannens interessefelt. Flere ganger har Knutsen vist Mattias et bilde av Barringer-krateret i Arizona, et krater hvis navn skyldes amatørforskeren Daniel Moreau Barringer, den første som skjønte og kunne føre bevis for at krateret skyldtes en meteor som hadde truffet jorda og forårsaket en enorm spredning.

Lite dramatikk

Tittelen må tenkes å ha en symbolfunksjon i forhold til Mattias' erfaringsverden uten at det forekommer meg helt klart hva den skulle bestå i.

Om vi i tillegg nevner Helen, dama til Mattias, som er gift, selv om det er et proformaekteskap, så skulle de viktigste personene være nevnt. Både forholdet til Helen og de øvrige personene er skildret på noe man kan kalle et hverdagsrealistisk plan.

Andreassen tar seg god tid. Skildringene, de være seg treffende nok, trekkes gjerne ut i langdrag. På fortidsplanet er den smule dramatikk som finnes, først og fremst knyttet til moras sykdom og hennes uavklarte forhold til Mie, samt til en enkeltstående episode der Mattias som guttunge blir med faren da han blir tilkalt til en trafikkulykke der en person dør.

Eksperiment

På nåtidsplanet er det det ambivalente forholdet til vennen Dennis og de følelsesmessige uklarhetene mellom Helen og Mattias som skaper mest spenning.

Andreassen har et godt tak på både menneske- og miljøskildringen. Især lykkes han med beskrivelsen av det lokale miljøet og i portrettet av mormora. Som forteller har han visse likhetstrekk med Jonny Halberg {ndash} en «skitten realist» i en mer avdempet utgave. Men foreløpig er ambisjonene større enn evnen til å sette dem litterært ut i livet.

Den røffe tonen, muntligheten, den kvikke stilen i debutnovellene kledde stoffet bedre enn den mer langsommelige skrivemåten i romanen gjør det. Andreassen likner en forfatter som eksperimenterer seg fram for å finne sitt ståsted. Foreløpig kan det virke som om han har større talent for de litterære kortformene.