Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Noe lys - ingen varme

Det skal ikke mye komedietalent til for å lage latter av menn i strømpebukser. Men «Big Momma» blir mer revynummeret «Svanesjøen» enn Hildegunn Moltubakk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FBI-agenten Malcolm Turner(Martin Lawrence) jakter på en bankraners kone, Sherry (Nia Long), i håp om å spore opp pengene fra et bankran. Hun er på flukt til sin bestemor Hattie Mae - småbyens Big Momma. Men hun er bortreist. For å ikke miste Sherry, forkler Turner seg som den varmhjertede, men strenge jordmoren og gospelsangerinnen på 200 kilo - Big Momma.

Hva vi skal gjennom aner vi i begynnelsen - med en evinnelig do-scene, hvor tarmene tømmes helt fra spiserøret og ned. Regissør Goswell har valgt å understreke evakueringsøvelsene med rik og omhyggelig lyddekor alt hva surround sound-anlegget måtte tåle.

Kombinasjonsøvelsen å gjøre en «Eddie Murphy» («Den helsprø professoren») og «Robin Williams» («Mrs. Doubtfire») krever mer enn å forkle seg og å hvine litt mellom enlinjersvitsene.

Lawrence har verken Murphys sjarm eller Williams\' nærvær. Han strever seg gjennom påtatt farsekomikk som jordmor, gospelsangerinne og sengescener med «barnebarnet». Selvfølgelig får vi den forslitte situasjonen at han - i dameklær - forelsker seg i «datterdatteren». Guri malla.

«Big Momma» trenger mer enn lateks, silikon og dameklær for at dette skal bli ordentlig komikveld.

Stem på din drag-favoritt!

<B>STOR: </B>Martin Lawrence som stor Mamma.