Noe rart fra Vinje

BERGEN (Dagbladet): Kan en kveder fra Vinje være et norsk rockehåp? Tja, hvorfor ikke.Folkemusikeren og rockeren Odd Nordstoga og bandet Something Odd går inn i 1998 med spillekåtskap og forhåpninger. Vi tror de vil lykkes.

Something Odd, som kan oversettes med «noe rart», debuterte i fjor med cd-en med samme navn. Men føl deg ikke utafor selv om du ikke fikk med deg den - for det var det heller ikke mange andre som gjorde. Men den selvfinansierte skiva banet så pass vei i vellinga at tre plateselskaper kjempet om bandets gunst. Og det var BMG som fikk ja.

- Sprøtt plutselig å få så stor oppmerksomhet, sier Odd, sjefen i bandet - og en staut fyr som tydeligvis ikke er ukjent med kroppsarbeid.

Folkemusikkfamilie

Og vi tenker ikke på klassisk rockeaktivitet som øldrikking og gitarakrobatikk med brei beinstilling. Å nei, du. Her snakker vi om tungt, fysisk arbeid: tømmerhogst og sagbruksarbeid i Vinje i Telemark.

- Det er ingen idé å prøve seg på trekkspellet etter ein slik dag, sier gitarist, sanger og låtskriver Odd Nordstoga.

Men det ga penger til innspilling av debutplata. Resten av de 100000 kronene han trengte stammer fra da familien turnerte med Rikskonsertene i fjor. Mor og far, Ellen og Olav, broren Aasmund og Odd reiste Telemark rundt med folkemusikkabareten «Store Gut».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ung bohem

- Når du kommer fra en så målbevisst familie så kan du ikke synge på engelsk. Det er bare én mulighet; min egen dialekt. Men jeg er stolt av den. Og plateselskapet vil at vi skal markedsføres som et Vinje-band, selv om vi også kommer fra Skien, Haugesund, Stord og Loddefjord. Og jeg har bodd i Bergen i fire - fem år nå, sier Odd.

25-åringen er ikke-praktiserende, nyutdannet lærer. Han vil heller turnere med rock og folkemusikk.

- Jeg står på kanten av å bli voksen og vil tyne det ansvarsløse livet lengst mulig.

- Den livsanskuelsen danner også utgangspunkt for tekstene. Jeg synger også om kjærlighet - men tar gjerne utgangspunkt i faste figurer, som Ronald og Nils.

Radiohead og Verve

Det første som slår en etter å ha hørt debutplata, er likheten med sambygdingene fra Ål i Hallingdal; Hellbillies. Kanskje litt Di Derre, også. Litt sprikende, men friskt.

- Det er først og fremst dialekten som gjør at folk sammenlikner oss med Hellbillies. Vi er mindre country og mer rock. Vi låter også mer ungdommelig, får jeg håpe.

- Cd-en som kommer i mars vil være råere enn den første. Jeg er veldig inspirert av Radiohead og Verve - og Waterboys, uten at jeg forsøker å lage en vinjekopi av dem. Jeg liker et episk-melodiøst uttrykk.

Dagbladet møter bandet i Dokken studio i Bergen, der de spiller inn arbeidsdemo. Det første som slår meg er stemmen hans; et tonesikkert, kraftfullt og interessant vokaluttrykk.

- Folk har beskrevet meg som en mellomting av Sondre Bratland og Van Morrison, sier Odd beskjedent.

Han behersker kveding utmerket, og benytter den samme vokalfraseringen i rocken. Det gir egenart.

- Vi vil ikke bli hypet. Det er flott at Dagbladet vil skrive om oss, men vi er litt redde for at det kan skape større forventninger enn vi klarer å innfri.

Helt Odd...

«Urban bygderock» er stempelet bandet ga seg selv på debuten.

- Vi vil være et moderne band, ikke noe mindre rocka enn et band fra Grünerløkka. Vi ønsker heller ikke å framstå som et lettvint «studentband», det er jo så mange av dem for tida. For å si det sånn: deLillos har en større og poetisk dimensjon enn alle de andre.

- Navnet Something Odd oser jo ikke akkurat av rock ä la Telemark?

- Nei. Både plateselskapet og managementet ville at vi skulle bytte navn, men ingen kunne finne på noe bedre.

Og når du har smattet litt på det, så låter det ganske... Odd.

<B>HELT ODD:</B> Something Odd har tro på at 1988 blir et godt år.